Hjem>Front>Sirdal driver dyrt – skårer på kvalitet
Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:BLOGG SM 2018:DSC_0828.JPG

Sirdal driver dyrt – skårer på kvalitet

Sirdal kommune skal kutte 13 millioner kroner i 2019-budsjettet. Det har satt søkelyset på kommunens økonomi og konsulentselskapet Framsikt AS har gjort en økonomianalyse av 2017-tallene.

Der konkluderes det med at kommunen driver dyrt og har de høyeste kostnader sammenlignet med andre småkommuner. Men Sirdal har best tjenestekvalitet og skårer høyest på kvalitet.

Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak for 2018 at det skal fremlegges en KOSTRA- analyse (KOmmune-STat-RApportering) utarbeidet av eksterne instans med tanke på å et beslutningsgrunnlag for å bedre kommunens økonomiske situasjon.

Vi gjengir her deler av rapporten der Framsikt kommer med sin vurdering:

Sirdal har gode finanser, selv om resultatet på enkelte indikatorer ikke er helt på anbefalt nivå. Kommunen har et kostnadsnivå i tjenestene som er over gjennomsnittet for Kommunegruppe 16.

Annonse

Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for 2017. Sirdal er sammenlignet med Nore og Uvdal, Vinje, Åmli, Suldal, kommunegruppe 16 og kommunegruppe 6 (små kommuner med høye inntekter og middels utgiftsbehov). Alle sammenligningskommunene driver billigere enn Sirdal.

Alle kommuner som er med i sammenligningen er til en viss grad kommuner som har et stort innslag av personer som ikke bor i kommunen på permanent basis, men som har hytter eller andre boliger. I Kostra er dette synliggjort gjennom å ha to begreper for innbyggere.

Det ene er de som er registrert med bostedsadresse i kommunen (innbyggere), mens det andre er et beregnet innbyggertall. I Kostra er årsinnbyggere beregnet på denne måten:

I beregningen av årsinnbyggere tar man utgangspunkt i antall innbyggere og legger til antall fritidsboliginnbyggerekvivalenter. En fritidsboliginnbyggerekvivalent fremkommer ved å ta antall hytteabonnementer og gange med 3 personer per hytte og gange med 30 dagers bruksdager i året. Dette deles på 365 dager for å få et årsantall. Kommuner med et høyt antall fritidsboliginnbyggerekvivalenter kan påregne at det vil tilkomme en del ekstra utgifter til f.eks administrasjon, plan og byggesak, lege og omsorgstjenester. I hvilket omfang dette vil belastet kommunens økonomi vil nok variere fra kommune til kommune ut fra forhold som blant annet tidspunkt for når hyttene ble bygget.

Sirdal har ifølge Kommunebarometeret 2018 god kvalitet på de kommunale tjenestene. Kommunen er nr 20 av 428 norske kommuner. Ingen av sammenligningskommunene har bedre tjenestekvalitet. Rangeringen fremgår av figuren under. Rangering uten korreksjon for inntektsnivå måler kvalitet.

Sammenligningen viser at Sirdal er kommunen som skårer høyest på kvalitet.

Finansene er vurdert på grunnlag av tre nøkkeltall.

*Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene: Resultatet var positivt i 2017, og lå over anbefalt nivå.

* Sirdal har over de siste fire årene bygd opp et stadig større disposisjonsfond. Kommunen har et disposisjonsfond som er langt over det anbefalte nivået. Dette sikrer at kommunen har en god evne til å møte uforutsette økonomiske problemer.

* Kommunen har litt høyere netto lånegjeld enn anbefalt og er av den grunn utsatt for en viss renterisiko.

Kostnadsnivået i tjenestene var 26 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 16 i 2017 og høyest blant sammenligningskommunene. Alle tjenester, med unntak av brann og ulykkesvern og kommunale boliger drives dyrere enn gjennomsnittet av kommunegruppe 16.

Sirdal har de høyeste utgiftene til eiendomsforvaltningen blant sammenligningskommunene. Kommunen har litt mer areal og litt høyere utgift per kvadratmeter.

Analysen legger grunnlaget for å ha faglig funderte diskusjoner for å definere eventuelle forbedringstiltak.

Analysen sammenligner behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger i ulike tjenester. Netto driftsutgifter er kommunens utgifter i tjenesten minus refusjoner og eventuell egenbetaling. Det er netto utgifter som må finansieres av kommunestyret med frie inntekter og eventuell eiendomsskatt. Analysen legger altså hovedvekten på kommunestyrets prioriteringsproblem.

Analysen sammenligner kostnader per tjeneste. Det er definert 14 tjenester i tråd med inndelingen i Kostra. Hver tjeneste består av flere Kostrafunksjoner. Det er tilsammen omtrent 70 Kostrafunksjoner fra 100 politisk styring til 393 drift av gravplasser. Dette er et organisasjonsnøytralt regnskap, til forskjell fra kommunens ansvarsregnskap (intern organisering). Følgende funksjoner tas ikke med i analysen: 170-173 premieavvik (finansielle korreksjoner til regnskapet), 275 introduksjonsordningen (statsfinansiert) og 340-357 VAR-sektoren (finansiert med huseieravgifter).

Analysen bruker av samme årsak konsernregnskapet. Konsernregnskapet omfatter både kommunekassen (den delen rådmannen styrer), kommunale foretak, interkommunale selskaper og interkommunale selskaper med eget regnskap, organisert etter kommunelovens paragraf 27. Kommunene organiserer stadig mer av tjenesteproduksjonen interkommunalt. Derfor er konsernregnskapet viktig.

Analysen bruker behovskorrigerte netto driftsutgifter. Behovskorrigeringen gjøres etter metoden i statsbudsjettet. Kommunaldepartementet har beregnet utgiftsbehovet per innbygger i hver velferdstjeneste og samlet for hver kommune. Tjenestene i behovskorrigering er grunnskole, barnehage, PLO (pleie og omsorg), sosial, helse, barnehage og administrasjon. Analysen korrigerer 2017-regnskapet med behovsberegningen for 2018. Det er dessuten gjort et par andre korreksjoner for å gjøre kommunene sammenlignbare: ulik andel elever i private skoler, bosetting av mindreårige enslige asylsøkere og oppgaver som vertskommune for nedlagte PU-institusjoner.

Det er et kapittel om hver tjeneste: I disse kapitlene er formålet å forklare de kostnadsforskjellene som påvises mellom Sirdal og kommunegruppen i starten av rapporten. Analysen skiller mellom tre forklaringsfaktorer. Forskjeller i netto utgift per innbygger kan komme av ulikt volum i tjenesten, ulik produktivitet (enhetspriser) eller ulike satser for egenbetaling. Analysen prøver å beregne effekten i millioner kroner av hver av disse faktorene. Det er bare mulig i de tjenester der Framsikt har opplysninger om volum og enhetspriser.

Analysen bruker i stor grad indikatorer beregnet av Framsikt. Det vil si at Framsikt ikke har brukt de «originale» indikatorene beregnet av Kostra. Framsikt har i stedet beregnet indikatoren ved hjelp av teller og nevner hentet fra grunnlagsdata i Kostra. Dette er nødvendig når Framsikt definerer tjenesten annerledes enn Kostra, eller når nøkkeltall skal behovskorrigeres. Egenberegnete nøkkeltall er merket med etternavnet (B).

Netto driftsutgifter i Sirdal i 2017 var 116 127 kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene 170-173 felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og 340-357 VAR-sektoren. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene 94 596 kroner. Det er omtrent 11 000 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 16 og høyest blant sammenligningskommunene.

Utgiftsbehov

Økonomianalyse 2017 – Sirdal kommune

Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Framsikt analyse bruker behovsberegningen i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Behovsberegningen i statsbudsjettet for 2018 brukes for å korrigere regnskapet for 2017. Utgiftsbehovet gjelder forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. KMD har beregnet Sirdals behov til 123,7 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er 2,7 poeng høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 16. Sirdal har fem tjenester med behov over 100% (landsgjennomsnittet).

Det er Grunnskole (122%), Pleie og omsorg (132%), barnehage (104%), kommunehelse (156%) og adm (171%), se figuren over. Behovet for barnevern (65%) og sosial (71%) er under gjennomsnittet. Behovet antas å være likt i alle kommuner når det gjelder tekniske tjenester og kultur/kirke.

Analysen viser kostnadsforskjeller mellom Sirdal og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Sirdal kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 25,7 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 16 og 63 millioner kroner høyere enn kommunegruppe 6 i 2017. En av sammenligningskommunene drev tjenestene 71 millioner kroner billigere enn Sirdal.

I forhold til kommunegruppen bruker Sirdal mer penger på alle tjenestene, med unntak av: Brann og ulykkesvern (1 mill)

Enkelte sammenligningskommuner driver tjenester betydelig billigere enn Sirdal. PLO drives rundt 27 millioner kroner billigere i Åmli. Administrasjon og styring driver alle billigere, og Nore og Uvdal driver de Sosiale tjenestene 5,6 millioner billigere enn Sirdal.

Netto lånegjeld bør holdes under kontroll for å unngå for stor renterisiko, spesielt i tider med lave renter. Netto lånegjeld bør helst være under 50 prosent av årlige driftsinntekter.

Sirdal har mer lånegjeld enn anbefalt. Netto lånegjeld i konsernet er 62 prosent av driftsinntektene i 2017. Det er 9 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og 3 poeng mindre enn landsgjennomsnittet. Det er to av sammenligningskommunene som har en lavere lånegjeld enn Sirdal.

Lånegjelden (gjeldsgraden) har gått ned med rundt 8 poeng de siste tre årene.

Foto: Grunnskolen er kostnadsmessig over gjennomsnittet.