Hjem>Front>Sikre Sira-Kvinas hovedkontor på Tonstad – opprettholde HRV for Sirdalsvannet
Front Kommunen

Sikre Sira-Kvinas hovedkontor på Tonstad – opprettholde HRV for Sirdalsvannet

Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:BLOGG SM 2018:2018-08-24 09.11.09.jpg

Sirdal kommunestyre skal torsdag behandle revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina kraftselskap. Der ber kommunen Olje- og Energidepartementet (OED) stille vilkår som sikrer at SKks hovedkontor, administrasjon og støttefunksjoner fortsatt skal være plassert på Tonstad.

Videre foreslås til vedtak:

  • Sirdal kommune ber OED stille krav om etablering av minstevannføring i Skreå fra Ytre Skreåvatn.
  • Sirdal kommune ber OED stille vilkår om å utbedre kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet, slik at den tar unna driftsvannføring fra Tonstad kraftverk, Finså kraftverk, overføring av vann fra Kvina og økt nedbør ved klimapåslag.
  • Sirdal kommune ber OED opprettholde HRV (høyeste regulerte vannstand) på 49,5 moh. for Sirdalsvannet av hensyn til samfunnssikkerhet ved flom, og for videre utvikling av kommunesenteret på Tonstad.

Rådmannen har en lang utredning og vurdering av revisjonen. Dette er en viktig sak for Sirdal kommune og innbyggerne, derfor gjengir vi hele utredningen. I tillegg kan du klikke deg inn på NVEs innstilling.

Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina reguleringen ble fremmet av berørte kommuner 5. mars 2010. På bakgrunn av innkomne krav til revisjonsprosessen, utarbeidet Sira-Kvina kraftselskap (SKk) et revisjonsdokument som ble gjenstand for høring. Parallelt med denne prosessen, ble det inngått en avtale mellom SKk og kommunen, som forpliktet kraftselskapet til å gjennomføre viktige tiltak knyttet til naturmiljø og tilrettelegging for allmennheten.

Hovedpunkter i kommunens høringsuttalelse var følgende:

  • Krav om å legge avtalen mellom kraftselskapet og Sirdal kommune til grunn for saksbehandlingen.
  • Krav om etablering av minstevannføring fra Ytre Skreåvatn.
  • Krav om vilkår som sikrer at SKk sitt hovedkontor, administrasjon og støttefunksjoner fortsatt skal være plassert på Tonstad.

NVE har nå gjennomgått innspillene i saken, og levert sin innstilling til Olje- og energidepartementet (OED) 19. desember 2018 . OED har sendt innstillingen på høring til kommunen, som har fått utsatt høringsfristen til 8. februar 2019.

Rådmannens gjennomgang og kommentarer knytter seg til hovedpunktene ovenfor, og nye forhold som ikke har blitt behandlet tidligere, og er ikke en fullstendig gjennomgang av alle sakens dokumenter. Rådmannen viser her til at saken har vært grundig drøftet med SKk og berørte parter, og at kommunen også gjennom avtalen med SKk har sikkerhet for gjennomføring av flere viktige tiltak av betydning for naturmiljøet, friluftsinteresser og lokalsamfunnet.

Merknader til NVEs innstilling sendes OED, som står for den videre saksbehandlingen. Avgjørelse fattes normalt av Kongen i statsråd (kongelig resolusjon).

1

Hovedpunkter i NVEs innstilling for Sirdal kommune:

  • Ingen vilkår som sikrer at SKk sitt hovedkontor, administrasjon og støttefunksjoner fortsatt skal være plassert på Tonstad.
  • Innføring av nye moderne standard konsesjonsvilkår, som gir myndighetene hjemmel til å pålegge relevante avbøtende miljøtiltak og undersøkelser.
  • Avslag på søknaden om regulering av Ytre Skreåvatn. NVE foreslår heller biotoptiltak/elveformingstiltak i Skreåna.
  • Minstevannføring i Sira målt ved Regevik på 2 m3/s i perioden 1. juni– 31. august og 1 m3/s i perioden 1. september – 31. mai. Likt som i avtalen med SKk, men det må slippes mer vann fra Handeland på grunn av avslag på regulering av Ytre Skreåvatn.
  • Minstevannsføring i Rostøltjødnbekken, Smogåna, Ousdalsåna, Josdalsåna og Lilandsåna. Likt som i den frivillige avtalen.
  • Fjerning av høyeste regulerte vannstand (HRV) i Sirdalsvannet.

Rådmannen vil i merknaden til departementet fokusere på de forhold kommunen ikke har fått gjennomslag for i NVEs innstilling, og forhold som ikke tidligere har vært gjenstand for høring.

Rådmannen beklager sterkt at det ikke er tatt inn vilkår som sikrer at SKk sitt hovedkontor, administrasjon og støttefunksjoner fortsatt skal være lokalisert til Tonstad.

Rådmannen mener lokalkunnskap og nærhet til de store kraftanleggene i Sirdal er viktige forutsetninger for planlegging og gjennomføring av tiltak ved krise- og beredskapshendelser, eksempelvis skadeflom, utfall av strømforsyning o.l.. Rådmannen mener videre at lokal tilstedeværelse av ledelse og sentrale funksjoner i SKk på Tonstad er avgjørende for god samfunnssikkerhet både i Sirdal og omkringliggende kommuner.

SKk er kommunens hjørnesteinsbedrift, og bidrar med et stort antall kompetansearbeidsplasser i regionen.

Rådmannen mener kommunen bør kreve at OED sørger for vilkår som sikrer at S-Kk sitt hovedkontor, administrasjon og støttefunksjoner fortsatt skal være plassert på Tonstad

Manglende minstevannføring fra Ytre Skreåvatn:

Konsesjon til slipp av minstevannføring fra Ytre Skreåvatn ble gitt av OED allerede i 1989. Tiltaket ble ikke gjennomført den gang, men tatt opp igjen i revisjonsprosessen, og ligger inne som ett av flere tiltak i avtalen mellom SKk og kommunen. Overraskelsen var derfor stor, da NVE gav avslag på denne konsesjonssøknaden.

Sirdal kommune bør ikke akseptere en løsning uten nødvendig slipp av minstevannføring fra Ytre Skreåvatn. Nedbørsfeltet til Ytre Skreåvatn har blitt redusert med 85 prosent. Ved samløp Sira er det omlag 60 prosent av nedbørsfeltet som er fraført, noe som sommerstid fører til at elveløpet nærmest tørker ut i tørre perioder, og gir dårlig vannkvalitet for bading og friluftsliv, dårlig drikkevann for husdyr på beite, og betydelig reduserte levevilkår for vanntilknyttet naturmiljø.

Rådmannen vil underbygge kommunens synspunkter i vår klage til NVE. Vi viser også til grunneierne sin klage, og SKk sin klage med forslag til endringer for å avbøte ulemper ved tiltaket.

Rådmannen mener det er rimelig å kreve at en minstevannføring i Skreå sikres ved slipp fra Vassvollvatn i månedene juni, juli og august, dersom det ikke gis konsesjon til etablering av et minstevannføringsarrangement i Ytre Skreåvatn.

Fjerning av høyeste regulerte vannstand (HRV) i Sirdalsvannet:

I NVEs forslag til nytt manøvreringsreglement foreslås det å fjerne høyeste regulerte vannstand (HRV) for Sirdalsvannet. Forslaget til nytt manøvrerings-reglement for Sirdalsvann har følgende ordlyd;

«Magasin Sirdalsvatn.
——————–
H.R.V. kote 49,5 anbefalt tatt ut av regl. L.R.V. kote 47,5
Reguleringshøyde 2,0 m ved senkning.

Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere enn tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering. H.ref. FM 53,362 i NVEs vassdragsnivellement L.nr. 501, Sira.»

Hvorfor håndtere HRV i revisjonssaken?

Etter en lengre prosess mellom konsesjonær og NVEs tilsynsavdeling, fikk kommunen i slutten av september 2018 beskjed om at NVE ville vurdere å endre HRV i Sirdalsvannet gjennom revisjonsprosessen. Det ble i brevet fra NVE gitt følgende begrunnelse;

«Økt vannføring, kombinert med begrenset utløpskapasitet, medfører en oppstuving som gir høyere vannstand en det som følger av reglementet. Økt vannføring og begrenset utløpskapasitet følger av den konsesjonsgitte løsningen.»

Spørsmålet om kommunen skulle aksepterte NVEs forslag til saksgang, ble lagt frem for kommunestyret i K-sak 18/150. Rådmannen mente kommunen burde kreve skriftlige forsikringer om at innbyggernes- og andre berørte interesser ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte, dersom kommunen skulle akseptere at saken ble håndtert gjennom revisjonsprosessen.

Kommunestyret fattet følgende vedtak:

«Sirdal kommune aksepterer NVE sin tilbakemelding om at Sira-Kvina Kraftselskap ikke driver i strid med gitte tillatelser. Jfr. brev av 28.09.2018 og 21.11.2018.

Kommunens energiutvalg (formannskapet) overtar ansvaret for videre prosess og oppfølging av kommunens interesser. Venstre og Sirdal Bygdeliste tilbys plass i utvalget for den videre oppfølging.

Kommunestyret holdes løpende orientert om energiutvalgets arbeid.»

Rådmannen har lagt til grunn at kommunestyret mener at saken kan håndteres gjennom revisjonsprosessen, og at kommunens energiutvalg vil ivareta kommunens og innbyggernes interesser i den videre dialog med OED.

Kommunestyret har imidlertid ikke akseptert at HRV skal fjernes, og ny kunnskap som vi har fått tilgang til etter forrige kommunestyremøte, tilsier at kommunen ikke bør tillate endringer uten en tilfredsstillende konsekvensutredning, og høringsrunde blant berørte innbyggere og næringsliv.

Følgende ny informasjon har kommet til siden forrige gang:

  • NVE anbefaler nå at kommunen legger den mest konservative flomberegningen til grunn for videre arealplanlegging på Tonstad, dersom det ikke blir gjort utbedringer i kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet. I praksis betyr det at vannstanden ved en 200-årsflom med klimapåslag i Sirdalsvannet vil ligge på kote 54,85, omlag en meter høyere enn under flommen «Synne». Utbredelsen av flommen «Synne», er vist på et ortofoto lengre nede i saken. Dette er en betydelig høyere vannutbredelse enn NVE tidligere har lagt til grunn, og innebærer 20-40 centimeter høyere vannstand ved kulturhusområdet, og 40-60 centimeter høyere vannstand i Sirdalsvannet, enn tidligere presentert for kommunestyret.
  • Under flommen «Synne» ble det i en lengre periode kjørt ut betydelige større mengder vann i Sirdalsvannet, enn det som ville vært tilfellet om vassdraget hadde vært uregulert. I nabovassdraget var situasjonen motsatt. Her var det langt igjen til en nådde uregulert flom. Et annet forhold vi har blitt klar over, er at lukene i Lundevannet ikke ble åpnet før Sirdalsvannet lå nesten tre meter over HRV, noe som gir høyere vannstand også i Sirdalsvannet. Vi mener uklarheter rundt forståelsen av hvordan reguleringsanlegget skal manøvreres under flom, ikke vil løses gjennom å fjerne HRV.

Endringer av HRV bryter klart med de forutsetninger som alle parter har lagt til grunn for revisjonsprosessen – her nevnes både kommunen, SKk, fylkeskommunen, fylkesmannen, grunneiere og interesseorganisasjoner. Den begrensede høringsrunden som saken nå er gjenstand for, tilfredsstiller ikke forvaltningslovens minimumskrav til en forsvarlig saksbehandling. Endringer i HRV vil også være i strid med OEDs retningslinjer for vilkårsrevisjoner, samt føringer i lovforarbeid til vassdragsreguleringsloven.

Rådmannen vil på det sterkeste anbefale kommunestyret å protestere mot NVEs forslag om å fjerne HRV, og be om at endringen blir behandlet som en egen sak i samsvar med vassdragsreguleringslovens regler som gjelder for denne typen endringer. Saken vil da bli godt utredet, og gitt en forsvarlig saksbehandlingsprosess.

Endringer av HRV uten et bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag, kan i ytterste konsekvens få svært negative følger for videreutviklingen av Tonstad som kommunesenter, gi store beredskapsmessige utfordringer i forbindelse med større flommer, og påføre kommunen og våre innbyggere betydelig kostnader til flomsikring.

Hvilke regler gjelder for manøvreringen av vannstanden i Sirdalsvannet i dag?

Stortinget gav 8. juni 1963 SKk tillatelse til «å foreta reguleringer og overføringer i Sira- Kvinavassdraget i samsvar med Industridepartementets tilrådning av 4. mai 1962 og det som er uttalt i denne innstillingen.», jfr. St.prp. nr. 105 (1961-62) og Innst. S nr. 216 (1962-63).

Deretter ble det i kongelig resolusjon 5. juli 1963 gitt konsesjon til vassdragsreguleringene «under de forutsetninger som er tatt inn i Industridepartementets tilrådning av 5. juli 1963»;

Hva skrev så Industridepartementet i sin tilrådning til Stortinget (St.prp. nr. 105 (1961-62)), som har betydning for forståelsen av manøvreringsreglementets bestemmelser knyttet til vannstanden i Sirdalsvannet, også under flom?

Industridepartementet legger «vekt på at kraftselskapets uttalelse om at vanlige store flommer forutsettes avledet uten at vannstanden overstiger høyeste regulerte vannstand, men med forbehold om at vannstanden må kunne stige noe høyere ved enkelte helt unntaksvis store flommer (kraftselskapets brev 25. august 1961).», jfr. side 80 St.prp. nr. 105 (1961-62).

I NVEs innstilling (side 67) anføres det at tillatelsen til å manøvrere vannstanden i Sirdalsvannet over HRV, følger av en tillatelse fra 1967, altså fire år etter at konsesjonen ble gitt. Så langt vi har fått brakt på det rene, finnes det ingen søknad fra SKk om å endre HRV. Søknaden NVE sikter til gjaldt dimensjoneringen av kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet.

SKk ønsket å redusere omfanget av kanaliseringen, og bygge en mindre kanal, fordi kraftselskapet mente de opprinnelige planene ble for kostbare. Vedlagt søknaden lå en beregning fra SKk som fikk frem konsekvensene av endret kanalutforming for vannstanden i Sirdalsvannet ved ulike vannstander i Lundevannet. Ut fra denne var det fortsatt mulig å holde HRV i Sirdalsvannet i ordinære driftssituasjoner, forutsatt at vannstanden i Lundevannet var tilstrekkelig lav. Det var derfor ikke behov for å søke om å få endret HRV.

NVEs godkjenningsbrev inneholdt ingen formuleringer om at SK-k kunne overstige HRV ved normal drift. NVE hadde heller ikke hjemmel til å godkjenne en slik endring, som ville være i strid med overordnede føringer fra Stortinget, Regjering og Industridepartementet.

Dersom SKk mente at NVEs godkjenning av en mindre kanal innebar tillatelse til å fravike HRV under ordinær drift – måtte kraftselskapet ha tilkjennegjort dette i forbindelse med skjønnsforhandlingene for Sirdalsvannet, som ble holdt flere år senere. Det skjedde ikke. Kraftselskapet fremmet skjønnet for Sirdalsvannet med følgende skjønnsforutsetning;

«Reguleringene som forutsettes å ville bli stedsevarende (ordet betyr varig), vil skje i overenstemmelse med manøvreringsreglementet», jfr. Overskjønn for Sirdalsvannet (side 30), som ble avsagt 4. mai 1972.

På bakgrunn av påstandene fra kraftselskapet, la skjønnsretten (side 34-36) til grunn at reguleringen ville medføre en varig senkning av Sirdalsvannet, og at den «øvre reguleringsgrensen ville ligge på ca. 1,2 meter under vanlig sommervannstand». Retten la videre til grunn at kraftselskapet ville overholde manøvreringsreglementet og Industridepartementets forutsetninger, som er gjengitt ovenfor.

Hvorfor mener NVE at HRV for Sirdalsvannet bør tas ut av manøvreringsreglementet?

NVE skriver på side 68 i sin innstilling at en kan diskutere om det var «hensiktsmessig at det i sin tid ble fastsatt HRV under naturlig lavvannstand for et dempningsmagasin uten aktive reguleringsmuligheter».

Til dette vil rådmannen bemerke at hensynet til vannstand og flomforhold ble grundig drøftet av Industridepartementet, noe som senere ble lagt til grunn av Storting og Regjering. Dersom SKk mente at det ikke var mulig å holde HRV under ordinær drift, ville de ha måttet kommet frem med dette på et tidligere tidspunkt. Det skjedde ikke, verken i søknaden om endret kanalutforming i 1967, overskjønnet i 1972, eller i forbindelse med den siste utbyggingen i Tonstad kraftverk på åttitallet.

I sin begrunnelse for å fjerne HRV, skriver NVE at vannstanden i Sirdalsvannet i stor grad er bestemt av «kapasiteten på utløpskanalen» og at vannstandsendringene derfor ikke er «en følge av en aktiv regulering».

Vi mener denne oppsummeringen er mangelfull. Det er tre forhold som virker inn på vannstanden i Sirdalsvannet, og som det kan gjøres noe med fra regulantens side:

1. Kapasiteten ut av Sirdalsvannet:

Kanalen som ble godkjent i 1967 skulle ha kapasitet til å ta unna driftsvannføringen i Tonstad kraftverk. I forbindelse med flommen «Synne» i 2015 opplyste representant for Agder Energi at avløpet fra Sirdalsvannet var mindre enn kapasitetskurven for kanalen skulle tilsi, jfr. NVE rapport 5/2016 (Flommen i Rogaland og Agder 2016) på side 23.

På grunn av usikkerhet knyttet til kapasitet, har hydrologisk avdeling i NVE anbefalt kommunen å utarbeide en hydraulisk modell av kanalen i forbindelse med prosjektering av flomsikringstiltak for Tonstad. Utformingen av kanalen har ikke blitt endret siden 1967, heller ikke i forbindelse med utvidelsen av Tonstad kraftverk i 1989, da avløpet fra kraftstasjonen ble øket opp med ytterligere 85 m3/s.

Det er helt klart at kanalen ikke har kapasitet til å ta unna driftsvannføringen fra Tonstad kraftverk innenfor HRV. Dette er tilfellet i dag, og vil bare forsterke seg i årene som kommer på grunn av klimaendringer. Vi mener det bør være selvsagt at det er konsesjonær som tar ansvar for å tilpasse reguleringsanlegget til eget driftsmønster, herunder legge til rette for å gjøre nødvendige klimatilpasninger.

Det følger av NVEs egen «Klimatilpasningsstrategi 2015-2019», at hensynet til klimaendringer skal ivaretas gjennom revisjonsprosesser. Vi kan ikke se at dette er vektlagt i tilstrekkelig grad i denne saken. Her burde NVE gjennom nye konsesjonsvilkår, sørget for vilkår som bidrar til at reguleringsanleggene ble tilpasset mer nedbør, og større vannmengder enn da anleggene ble bygget for mer enn femti år siden.

Istedenfor velger NVE motsatt strategi for Knaben-Solliåna. Til tross for at de allerede vet at det er utfordringer knyttet til overføring av vann fra Kvina til Sira i flomsituasjoner, argumenterer NVE med at problemene ikke vil bli så mye større siden det samlet sett ikke snakk om så store vannmengder. Uten et bedre kunnskapsgrunnlag om konsekvensene,

mener vi en slik tilnærming er helt uforsvarlig, noe som begrunnes nærmere vår saksutredning til NVEs innstilling til OED i konsesjonssaken for Knaben-Solliåna.

2. Vannmengden ut av Tonstad kraftverk

Erfaringene fra flommen «Synne», slik de fremkommer i Norconsult sin rapport «Sammenligning av regulert og uregulert flom i Sira- og Kvinavassdraget» fra 2015, viser hvor stor betydning vannføringen ut fra Tonstad kraftverk har for vannstanden i Sirdalsvannet. Nesten umiddelbart etter at Tonstad kraftverk ble stanset, begynte vannstanden i Sirdalsvannet å synke.

Vannføringen ut av Tonstad kraftverk kan regulanten styre.

3. Vannstanden i Lundevannet

Kapasiteten i kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet bestemmes også av vannstanden i Lundevannet. Blir vannstanden her for høy, virker Lundevannet oppstuvende for vannet som skal dreneres ut av Sirdalsvannet. I Lundevannet finnes det flomluker i dammen som kan åpnes; Et tiltak som vil gi lavere vannstand i Lundevannet, og indirekte også i Sirdalsvannet.

Under flommen «Synne» ble lukene først åpnet klokken 1100 den 5. desember, lenge etter flommen var et faktum. Vannføringen ut i Sirdalsvannet (målt i Sira/v Regevik inklusiv driftsvannføringen ut av Tonstad kraftverk) hadde da i nesten to døgn vært større regulert enn uregulert. I hele denne perioden var også HRV i Sirdalsvannet overskredet. Da lukene i Lundevannet først ble åpnet, lå vannstanden i Sirdalsvannet nesten tre meter over HRV (kote 52,44), mens Lundevannet på samme tidspunkt enda ikke hadde passert HRV.

Oppsummert er det altså ikke riktig at vannstanden i Sirdalsvannet ikke kan reguleres gjennom aktiv bruk av virkemidler som styring av vanntilførsel ut av Tonstad kraftverk, og åpning av flomlukene i utløpet av Lundevannet. I tillegg vil en utbedring av kapasiteten i kanalen, selvsagt være av stor betydning. Denne delen av reguleringsanlegget er ikke tilpasset klimaendringer, med mer nedbør og økt vannføring.

Hvilke regler skal gjelde for Sirdalsvannet, når HRV fjernes fra manøvreringsreglementet?

Selv om HRV foreslås fjernet, opprettholdes bestemmelsene om LRV på kote 47,5 og formuleringen; «Reguleringshøyde 2,0 m ved senkning». Vi har vært i kontakt med NVE angående forståelsen av nytt reglement på dette punktet. Saksbehandler sier at denne setningen nok også skulle vært tatt ut. Det betyr i realiteten at det ikke lenger vil være noen grenser for hvor høyt vannet kan stige utover at «Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere en tilsvarende naturlig flomstigning uten regulering».

I praksis betyr dette en reguleringssone på flere meter, noe som vil være svært negativt for videreutvikling av kommunesenteret på Tonstad, naturmiljøet- og brukerinteressene knyttet til Sirdalsvannet.

Hvilke regler skal gjelde for Sirdalsvannet i flomsituasjoner?

Ved flom heter det at vannstanden ikke skal «stige høyere en tilsvarende naturlig flomstigning uten regulering». Hva betyr denne bestemmelsen for Sirdalsvannet, som i flomsituasjoner får overført betydelige mengder vann fra nabovassdraget Kvina?

I forbindelse med overskjønnssaken var flombestemmelsen et viktig tema. Kraftselskapet la den gang ned følgende påstand knyttet til forståelsen av flombestemmelsen (side 32):

«Overskjønnet baseres på at manøvreringsreglementet innebærer at vannstanden ved flom til enhver tid ikke kan stige høyere enn på samme tidspunkt tilsvarende naturlig vannstand uten regulering».

Rådmannen forstår dette som et forbud mot en hurtigere flomvannstigning enn det som ville fulgt av en naturlig flomstigning uten regulering. Under flommen «Synne» var det nettopp dette som hendte. I første del av flomperioden var vannstanden i Sirdalsvannet høyere enn om vassdraget hadde vært uregulert, jfr. SKk egen rapport «Sammenligning av regulert og uregulert flom i Sira- og Kvinavassdraget», som ble utarbeidet av Norconsult høsten 2016.

Dette skyldes så langt vi forstår en kombinasjon av at kanalen ut fra Sirdalsvannet ikke har stor nok kapasitet til å ta vannføringen fra Tonstad kraftverk innenfor HRV, og fordi vannføringen fra Sira samlet sett (vannføringen i Sira målt v/Rekevik summert med vannføringen ut av Tonstad kraftverk), til tider var betydelig større enn om vassdraget hadde vært uregulert.

I figuren nedenfor vises vannføringen ut i Sirdalsvannet under flommen «Synne». Norconsult har i figuren sammenstilt vannføringen i Sira v/Rekevik (inklusiv vannføringen ut av Tonstad kraftverk), med uregulert vannføring i Sira v/Rekevik. Altså slik situasjonen var før reguleringen.

Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-02-02 10.02.55.png

Oransje strek viser Sira v/Regevik (uregulert), mens blå strek viser Sira v/Regevik (inklusiv driftsvannføring i Tonstad kraftverk), som samlet sett legges til grunn for å finne vannføringen i Sira v/Regevik (regulert).

Figuren får frem at vannføring var betydelig større regulert enn uregulert de siste to og et halvt døgnene før vannføringen var på sitt høyeste. Ut fra kurven kan det se ut som om vannføringen i denne perioden i snitt ligget på omlag 150 m3/s høyere enn tilsvarende vannføring uregulert. På det mest ekstreme har vannføringen vært opp mot 300 m3/s større regulert enn uregulert.

Dersom vi legger til grunn at vannføringen fra Sira (inklusiv driftsvannføring i Tonstad kraftverk) hadde et snitt på 150 m3/s mer regulert enn uregulert, og dette foregikk i to og et halvt døgn før vannstanden i Sirdalsvannet var på sitt høyeste, betyr det at Sirdalsvannet fikk tilført 32,4 millioner m3 mer vann regulert enn tilfellet ville vært om vassdraget var uregulert i denne tidsperioden. Til sammenligning er hele magasinkapasiteten i Sirdalsvannet på 40 millioner m3.

Hvorfor var vannføringen i Sira (inklusiv vannføringen ut av Tonstad kraftverk), under flommen «Synne» betydelig større regulert enn uregulert?

En av årsakene var selvsagt store nedbørsmengder, men dette gjaldt ikke for øvre del av nedslagsfeltet til Sira. Her kom nedbøren stort sett i form av snø. I elva Jogla ved Fidjeland, ble det for eksempel kun registret 5-10 årsflom. Det kom heller ikke vann fra Svartevannsmagasinet, som i hele flomperioden lå innenfor HRV.

Grunnen til at vannføringen fra Sira (inklusiv vannføringen fra Tonstad kraftverk) ut i Sirdalsvannet var betydelig større regulert enn uregulert, skyldes så langt rådmannen forstår at det ble overført betydelige mengder vann fra Kvinavassdraget frem til vannføringen i Kvina var på sitt høyeste. Først da vannføringen i Kvina var på retur ble vannstrømmen ut fra Tonstad kraftverk stanset. Mens vannføringen inn i Sirdalsvannet lå betydelig over uregulert vannføring, var situasjonen helt motsatt for Kvina, som vist på figurene nedenfor. Det var ingen perioder under flommen «Synne», der vannføringen i Kvina var større regulert enn uregulert.

Selv om Tonstad kraftverk hadde blitt stoppet da flommen startet, og alt vann fra Kvina som ble overført til Sira hadde fulgt sitt naturlige løp ned til sjøen, ville flommen i Kvina vært mindre regulert enn uregulert. Mens Sira nådde omlag samme flomtopp regulert som uregulert, var det langt igjen før vannstanden i Kvina ville nådd uregulert vannføring.

Rådmannen har forståelse for at SKk forsøker å manøvrere best mulig for å redusere skadene i Liknes. Samfunnsmessig kan det være en god løsning, men dette er ikke i samsvar med de klare føringene i manøvreringsreglementet knyttet til flom. Inntil kapasiteten i kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet er utbedret, vil det etter vår vurdering være i strid med reglementet å styre vann fra Kvinavassdraget over til Siravassdraget i flomsituasjoner.

Hva kan bli konsekvensene, dersom HRV fjernes fra manøvreringsreglementet for Sirdalsvannet?

Bildet nedenfor viser vannutbredelsen for Sirdalsvannet med en vannstand på kote 54, som var den omtrentlige vannstanden i forbindelse med flommen «Synne». Det vil si at vannstanden i Sirdalsvannet under flommen gikk oppover i Sira og Finså. I Sira nådde vannstanden i Sirdalsvannet opp til øverste gangbroen, mens vannstanden i Sirdalsvannet i Finså nådde opp til NorHard sitt verkstedsområde.

Når det i tillegg må påregnes vannføring 953 m3/s fra Sira og vannføring fra 172 m3/s fra Finså ved en 200-årsflom, kan de negative konsekvensene for nærliggende bebyggelse og eiendommer bli betydelige.

Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-02-02 10.05.15.png

Siden forslaget ikke er konsekvensutredet, har vi ikke noen god oversikt over hvilke konsekvenser det kan føre med seg. Forslaget vil så langt vi kan se, medføre betydelige begrensninger for videreutvikling av kommunesenteret på Tonstad, og medføre store beredskapsmessige utfordringer.

Nedenfor vises utbredelsesområde for 200-årsflom med klimapåslag. Den siste tilbakemeldingen fra NVE innebærer imidlertid at utbredelsesområde må utvides utover det som vises her, dersom det ikke blir gjort noe med kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet.

Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-02-02 10.06.35.png

Vi har fått Norconsult til å se på konsekvensene for vannstanden i Sirdalsvannet, dersom kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet utvides noe, slik at kanalen kan håndtere vannføringen fra Tonstad kraftverk (omlag 250 m3/s) innenfor HRV. Dette er vist på figuren nedenfor, og da med flomsituasjonen «Synne» som eksempel.

Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-02-02 10.08.18.png

Blå stiplet linje viser vannstanden i Sirdalsvannet med dagens kapasitet i kanalen, mens gul stiplet linje viser vannstanden ved økt kapasitet. Vannstanden, dersom kanalen var utbedret, ville da ha stoppet på kote 52,5, hele 1,3 meter lavere enn det som ble resultatet under flommen «Synne».

Etter rådmannens vurdering finnes det bare en fornuftig løsning på utfordringene med vannstanden i Sirdalsvannet, kanalen mellom Sirdalsvannet og Lundevannet må utbedres. Ansvaret for dette ligger på SKk, og et pålegg om utbedring bør komme raskt.

Inntil en utvidet kanal er på plass, bør konsesjonsmyndighetene sørge for at det utarbeides klare retningslinjer for hvordan reguleringsanleggene til SKk skal styres i flomsituasjoner. Ordlyden i dagens reglement er ikke dekkende for de forutsetninger som ble lagt til grunn i konsesjonssaken, og som SKk selv ba skjønnsretten legge til grunn for manøvreringen av Sirdalsvannet.

1. Revisjon av konsesjonsvilkår for Sira- og Kvina-reguleringene i Vest-Agder – NVEs innstilling;

NVE Innstilling