Hjem>Front>Skal Norge bli Europas grønne batteri ?
Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:BSM 2019:2019-07-23 18.49.50.jpg

Skal Norge bli Europas grønne batteri ?

 

Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-03-04 16.46.38.png

Ansvarlig redaktør Leif Sirevåg

I løpet av sommeren er det tilnærmelsesvis blitt et skikkelig folkeopprør i landet for å få slutt på vindkraftutbyggingen. Eller skal vi være med å bidra med mer ren energi, slik at vi kan få bort kullet i Europa.

Mer vannkraft, mer energieffektivisering og mer vindkraft er ønskelig fra en gruppe mennesker. Vi har mer vind i Nord-Europa enn i Sør-Europa. Da blir det lønnsomt og Norge får verdifulle eksportinntekter fra strømmen. I tillegg blir vi et grønt batteri for Europa.

Ønsker vi den utviklingen. Etter å ha fulgt debatten og de mange innleggene denne sommeren, er det ikke en ønskelig utvikling. Både politikere og vanlige folk vil ha slutt på vindkraftutbyggingen.

Rasering og nedbygging av dyrebar natur er ikke bærekraftig på sikt. Forfatter Hogne Hongset skriver i et innlegg i Stavanger Aftenblad 28. juli blant annet:

Annonse

Det uføre landet er kommet i, er et resultat av at vindkraftbransjen har klart å skaffe seg noen eventyrlige økonomiske fordeler framfor vannkraftbransjen. Disse fordelene består dels av de direktesubsidiene, men også av store skattefordeler.

De direkte subsidiene kommer fra de såkalte ”grønne sertifikatene”. Disse ble innført i 2012 og pålegger alle husholdningene en ekstra avgift på strømforbruket,

Vi betaler 4,4 øre pr kWt strøm vi bruker. Det utgjør cirka en tusenlapp i året for den jevne strømkunde.

De indirekte subsidier kommer gjennom skattesystemet. Både vannkraftverk og vindkraftverk betaler vanlig selskapsskatt på 22 prosent. Vannkraftverkene betaler i tillegg grunnrenteskatt og naturressursskatt, noen vindkraftverkene slipper. Disse skattene utgjør i dag opp mot cirka 37 prosent.

I tillegg kan vindkraftverk avskrives på fem år, mens vannkraftverk avskrives på 40 eller 67 år. På toppen av dette må vannkraftverk levere inntil 10 prosent av kraften sin billig til vertskommunen, såkalt konsesjonskraft. Forskjellen i de økonomiske rammebetingelsene for vannkraft og vindkraft er enorm !

Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-08-13 17.27.26.png

Er det sånn vi ønsker utviklingen av Sirdal ?

Regjeringens kraftskatteutvalg har satt i spill alle vertskommuners inntektsordninger. Utvalget kommer med sin utredning 1. oktober. Det omhandler konsesjonsavgift, naturressursskatt og eiendomsskatt på vannkraft.

Utvalgslederen Per Sanderud, har allerede varslet at utvalget kan fremme forslag til endringer i vertskommunenes rettigheter og inntekter.

Tvil fra statsministeren

Statsminister Erna Solberg har i sommer sådd tvil om at det kanskje ikke kommer en nasjonal ramme for hvor det kan bygges vindkraft., ifølge et intervju med Bergens Tidende. Den uttalelsen har fått Arbeiderpartiets Espen Barth Eide til å kreve en vurdering av hele norsk kraftpolitikk, ifølge Aftenposten.

Kjell Ingolf Ropstad signaliserer i et intervju med NTB at man burde skrote planen og gi kommunene vetorett mot vindkraftprosjekter på land.

Nå er man midt inne i høringen av utkastet til en nasjonal ramme som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) la fram i vår. Landet rundt er det sterk strid og motstand om rammen. Sirdal er et av de 13 områder som er velegnet for vindkraft. Høringen skal behandles i kommunestyret 5. september.

  • Vi etterlyser like vilkår når det gjelder beskatning for vannkraftverk, vindkraft og oljeindustrien. De to siste områdene er forfordelt.

Vindmøllene vil ligge tett rundt Sirdalsvatnet hvis disse planene blir realisert.

Lokalpolitikerne må komme på banen. Kommunene må få vetorett for vindkraftutbyggingen. I dag føler mange seg utspilte av NVE og OED etter at de overtok myndighetsbestemmelsene over all energiproduksjon.

Lokal forankring

Plan- og bygningsloven må innføres på lokalt plan for vindkraft som i alle andre byggesaker. Det norske folk reagerer på de store naturinngrepene. Sluttresultatet er noen voldsomme turbiner på 250 meters høyde som er synlige i mils omkrets. Ikke vakkert, verken på dag eller kveldstid med lys.

Mange har hevdet at det ikke er forskjell på vindturbiner og hytteutbygging når det gjelder terrengendringer. Det graves og sprenges begge plasser.

Ja det er riktig. Forskjellen er imidlertid vesentlig når det gjelder saksbehandlingen. Lokaldemokratiet styrer hytteutviklingen, mens vindturbinene styres sentralt.

Når arealplanen for framtidig utbygging skal behandles i Sirdal kommune, foregår det utredninger og møter, der alle kan delta og si sin mening. Planene blir lagt ut offentlig og det kommer innspill fra menigmann og innsigelser fra fylkesmannen. Da virker lokaldemokratiet, i motsetning til utbygging av vindkraft.

Et annet viktig poeng er at hyttebyggingen medfører mange arbeidsplasser. Først med utbyggingen og siden med aktiviteter i alpinanleggene, butikker, restauranter og lignende. I dag er dette den største private arbeidsplassen i kommunen.

Ruinere norsk natur

Klima- og miljøansvar må vi alle tilpasse oss. Fornybar energieffektivisering av vannkraftverk elsker vi. Vindkraftverk som spiser natur og legger igjen fotavtrykk i naturen som er synlige på mange mils omkrets, elsker vi ikke. De store jafsene av naturen fra vindkraftverkene, må stoppes.

Vi kan ikke ruinere norsk natur. I naturperler som alpene vil det være utenkelig å bygge vindmøller. Da blir spørsmålet om Norge skal være batteri for Europa og ofre vår natur ?

Svaret er NEI fra undertegnede. Uberørt natur er som en diamant. Den er sårbar og den må vi ta vare på. Sirdal har nok kraftlinjer som skjemmer naturen. De økonomiske rammebetingelser må likestilles og saksbehandlingen må flyttes hjem til den enkelte kommune. Lokaldemokratiet må sterkere på banen.

”Nei til vindkraft i Sirdal” har folkemøte på Tonstad lørdag klokka 1500 i kulturhuset.