(Med tillatelse fra Norsk Hyttelag, som er en interesseorganisasjon for 600.000 hytteeiere, gjengir vi denne artikkelen som setter fokus på stemmerett for hyttefolket.)
Norsk Hyttelag foreslår at landets 600 000 hytteeiere selv skal kunne velge om de vil avlegge stemme i hjemkommunen eller hyttekommunen.
– Mange hytteeiere er mer knyttet til hyttekommunen sin enn til kommunen hvor de bor akkurat nå, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.
Valgforsker Bernt Aardal er ikke avvisende til forslaget.
Er du hytteeier, tilbringer du mye tid og legger igjen mye
penger i hyttekommunen din. Du er en patriotisk deltidsinnbygger som er opptatt av hvordan kommunen utvikler seg, og ønsker at kommunen skal være attraktiv og bærekraftig langt inn i fremtiden. Til tross for dette, har du verken stemmerett eller annen formell innflytelse på hvordan kommunen drives.
Nå ønsker Norsk Hyttelag å gi hyttefolket en stemme i
hyttekommunen sin, og interesseorganisasjonen har utredet
tre ulike modeller:
• Dobbel stemmerett: Alle har rett til å stemme der de har
tilknytning i form av bolig og interesse av demokratisk innflytelse. Du stemmer både der du bor og der du har hytte.
• Delt stemmerett: Om du har bolig eller fritidsbolig flere
steder, kan din stemme vektes med en lik andel i hver kommune. Din stemme fordeles likt mellom hjemkommune og hyttekommune.
• Valgfri stemmerett: Du kan bare avlegge stemme i en
kommune, men velger selv hvilken kommune du ønsker å
bruke stemmeretten i. Du stemmer enten der du bor eller
der du har hytte.
Norsk Hyttelag har valgt å anbefale modellen med valgfri
stemmerett, først og fremst fordi den ikke bryter med
prinsippet om «en mann – en stemme», samtidig som den er
enkel, intuitiv og ubyråkratisk å gjennomføre.
Generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.
Valgforsker forstår
kravet om stemmerett
– Jeg forstår argumentasjonen fra Norsk Hyttelag, men det
problematiske med hel eller delvis stemmerett i hyttekommunen er at disse velgerne ikke skatter fullt ut til denne kommunen, sier valgforsker Bernt Aardal. Det er jo heller ikke alle hyttekommuner som har eiendomsskatt.
- Hvis du skulle velge, hvilken modell synes du virker best?
– Modellen med valgfri stemmerett er kanskje lettest å
forsvare, men den forutsetter at du også skatter til denne
kommunen, sier Aardal.
- Jeg er enig med Aardal om at det demokratiske underskuddet er størst i kommuner med hytteskatt, sier Audun Bringsvor, men synes ikke at stemmeretten skal knyttes opp mot verken eiendomsskatt eller inntektsskatt. Det er mange som ikke betaler skatt, enten de er under utdanning, arbeidsledige, uføre eller minstepensjonister, uten at de blir fratatt stemmeretten av den grunn.
Frem til 1898 var stemmeretten i Norge forbeholdt menn
med en viss skattbar inntekt. Siden har vi hatt en allmenn
stemmerett for menn – fra 1915 også for kvinner – uavhengig
av inntekt, skatt og status. Det er et viktig demokratisk
prinsipp at de som blir berørt av avgjørelser, også bør ha rett
til å være med å påvirke disse. Nå er det på tide at de mange
deltidsinnbyggerne også får innflytelse og demokratiske
rettigheter i kommunen som betyr så mye for dem!
Forslaget har blitt godt mottatt
Norsk Hyttelag opplever at forslaget har blitt svært godt
mottatt, både av hytteeiere og ulike politikere. – De som i
størst grad har kritisert utspillet er debattanter som har
misforstått hele forslaget og tror vi ønsker å la hytteeiere
stemme flere ganger, sier Audun Bringsvor. – Et par politikere
har brukt mye spalteplass på å raljere over tenkte familier
med 7 hytter som får stemme over hele Norge. Blant de som
faktisk har forstått hva vi har foreslått, har tilbakemeldingene
vært positive.
– Ellers er det en del lokalpolitikere som har vært bekymret
for at hyttefolket skal overkjøre hele lokalsamfunnet, særlig
i kommuner med en stor andel fritidsboliger, fortsetter
Bringsvor. – Det er en bekymring vi har stor forståelse for
og som det er viktig å ta på alvor, selv om frykten nok er
overdrevet.
Det er mange med stemmerett i en kommune som ikke
har små barn, likevel raserer de ikke barnehagetilbudet i kommunen for å bruke penger på seg selv. Det er mange som ikke belaster helsevesenet i kommunen, men de fleste er
positive til å satse på både syke- og eldreomsorg likevel. Det
er ingen grunn til å tro at hyttefolket skal være så mye mer
uansvarlige enn de fastboende. – Vi har jo mange eksempler
på lokale lister med én kampsak eller bygdelister som vil ha
mer ressurser nord eller sør i kommunen – og det går stort
sett fint likevel.
– Når vi ønsker stemmerett i kommunen vår, er det ikke først
og fremst for å endre dagens politikk, forklarer Bringsvor.
– Målet er å ha en sikkerhetsventil når lokalpolitikerne ikke
tar hensyn til hyttebefolkningen sin, når iveren til fortetting
og utbygging blir for stor, når de tillater vindmøller midt
i turområdene våre, når de ikke greier å legge til rette for
skiløyper eller når fristelsen blir for stor til å velge for store
kostnader over på hyttefolket.
Lett å få stemmerett
Mange tror det er vanskelig å få stemmerett ved norske
valg, og at det vil være dramatisk å endre på dagens ordning
for å gi stemmerett til hytteeiere. Ved stortingsvalg er det
slik at du må være norsk statsborger og være eller ha vært
folkeregisterført i landet. Men ved kommunevalg er det ikke
like strengt.
Alt du trenger å gjøre for å få stemme i et kommunevalg,
er å stå i folkeregisteret. En svenske som flytter til Norge
trenger bare å møte opp på Folkeregisteret med en leiekontrakt innen 30. juni i valgåret, og vips så er han eller hun folkeregistrert med stemmerett. Svensken trenger ikke
norsk statsborgerskap eller skjøte på en bolig, og mister
heller ikke stemmeretten sin i Sverige.
I 2015 viser beregninger at hele 313 000 utenlandske statsborgere hadde stemmerett ved kommunevalget. De fleste av disse, drøyt 56 000 personer, kommer fra Polen, mens svensker utgjør den nest største grupperingen med nærmere 38 000 stemmeberettigede. Vi antar at antallet ble noe høyere, rundt 350 000, ved valget i år.
Men en norsk statsborger som har hatt hytte i kommunen i
40 år, får ikke lov til å stemme. Forstå det den som kan … n
Stemmerettenshistorie i Norge
1814 Stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og jordeiende bønder
1860 Det er anslått at bare 7,5 prosent av befolkningen hadde stemmerett
1884 Stemmeretten ble utvidet til menn med en skattbar inntekt på minst 500 kroner på landsbygda og 800
kroner i kjøpstedene
1898 Allmenn stemmerett ble innført i Norge – men kun for menn over 25 år
1901 Begrenset kommunal stemmerett for kvinner, men kun om de betalte skatt over en viss størrelse eller var
gift med menn som gjorde det
1910 Allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg
1913 Allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg (fom 1915)
1946 Stemmerettsalderen ble senket til 23 år
1978 Stemmerettsalderen ble senket til 18 år
Kilde: Wikipedia.no/snl.no
