Hjem>Front>Stemmerett for hyttefolk ?
Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-09-21 07.35.10.png

Stemmerett for hyttefolk ?

(Med tillatelse fra Norsk Hyttelag, som er en interesseorganisasjon for 600.000 hytteeiere, gjengir vi denne artikkelen som setter fokus på stemmerett for hyttefolket.)

Norsk Hyttelag foreslår at landets 600 000 hytteeiere selv skal kunne velge om de vil avlegge stemme i hjemkommunen eller hyttekommunen.

– Mange hytteeiere er mer knyttet til hyttekommunen sin enn til kommunen hvor de bor akkurat nå, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Valgforsker Bernt Aardal er ikke avvisende til forslaget.

Er du hytteeier, tilbringer du mye tid og legger igjen mye

Annonse

penger i hyttekommunen din. Du er en patriotisk deltidsinnbygger som er opptatt av hvordan kommunen utvikler seg, og ønsker at kommunen skal være attraktiv og bærekraftig langt inn i fremtiden. Til tross for dette, har du verken stemmerett eller annen formell innflytelse på hvordan kommunen drives.

Nå ønsker Norsk Hyttelag å gi hyttefolket en stemme i

hyttekommunen sin, og interesseorganisasjonen har utredet

tre ulike modeller:

• Dobbel stemmerett: Alle har rett til å stemme der de har

tilknytning i form av bolig og interesse av demokratisk innflytelse. Du stemmer både der du bor og der du har hytte.

• Delt stemmerett: Om du har bolig eller fritidsbolig flere

steder, kan din stemme vektes med en lik andel i hver kommune. Din stemme fordeles likt mellom hjemkommune og hyttekommune.

• Valgfri stemmerett: Du kan bare avlegge stemme i en

kommune, men velger selv hvilken kommune du ønsker å

bruke stemmeretten i. Du stemmer enten der du bor eller

der du har hytte.

Norsk Hyttelag har valgt å anbefale modellen med valgfri

stemmerett, først og fremst fordi den ikke bryter med

prinsippet om «en mann – en stemme», samtidig som den er

enkel, intuitiv og ubyråkratisk å gjennomføre.

Generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Valgforsker forstår

kravet om stemmerett

– Jeg forstår argumentasjonen fra Norsk Hyttelag, men det

problematiske med hel eller delvis stemmerett i hyttekommunen er at disse velgerne ikke skatter fullt ut til denne kommunen, sier valgforsker Bernt Aardal. Det er jo heller ikke alle hyttekommuner som har eiendomsskatt.

  • Hvis du skulle velge, hvilken modell synes du virker best?

– Modellen med valgfri stemmerett er kanskje lettest å

forsvare, men den forutsetter at du også skatter til denne

kommunen, sier Aardal.

  • Jeg er enig med Aardal om at det demokratiske underskuddet er størst i kommuner med hytteskatt, sier Audun Bringsvor, men synes ikke at stemmeretten skal knyttes opp mot verken eiendomsskatt eller inntektsskatt. Det er mange som ikke betaler skatt, enten de er under utdanning, arbeidsledige, uføre eller minstepensjonister, uten at de blir fratatt stemmeretten av den grunn.

Frem til 1898 var stemmeretten i Norge forbeholdt menn

med en viss skattbar inntekt. Siden har vi hatt en allmenn

stemmerett for menn – fra 1915 også for kvinner – uavhengig

av inntekt, skatt og status. Det er et viktig demokratisk

prinsipp at de som blir berørt av avgjørelser, også bør ha rett

til å være med å påvirke disse. Nå er det på tide at de mange

deltidsinnbyggerne også får innflytelse og demokratiske

rettigheter i kommunen som betyr så mye for dem!

Forslaget har blitt godt mottatt

Norsk Hyttelag opplever at forslaget har blitt svært godt

mottatt, både av hytteeiere og ulike politikere. – De som i

størst grad har kritisert utspillet er debattanter som har

misforstått hele forslaget og tror vi ønsker å la hytteeiere

stemme flere ganger, sier Audun Bringsvor. – Et par politikere

har brukt mye spalteplass på å raljere over tenkte familier

med 7 hytter som får stemme over hele Norge. Blant de som

faktisk har forstått hva vi har foreslått, har tilbakemeldingene

vært positive.

– Ellers er det en del lokalpolitikere som har vært bekymret

for at hyttefolket skal overkjøre hele lokalsamfunnet, særlig

i kommuner med en stor andel fritidsboliger, fortsetter

Bringsvor. – Det er en bekymring vi har stor forståelse for

og som det er viktig å ta på alvor, selv om frykten nok er

overdrevet.

Det er mange med stemmerett i en kommune som ikke

har små barn, likevel raserer de ikke barnehagetilbudet i kommunen for å bruke penger på seg selv. Det er mange som ikke belaster helsevesenet i kommunen, men de fleste er

positive til å satse på både syke- og eldreomsorg likevel. Det

er ingen grunn til å tro at hyttefolket skal være så mye mer

uansvarlige enn de fastboende. – Vi har jo mange eksempler

på lokale lister med én kampsak eller bygdelister som vil ha

mer ressurser nord eller sør i kommunen – og det går stort

sett fint likevel.

– Når vi ønsker stemmerett i kommunen vår, er det ikke først

og fremst for å endre dagens politikk, forklarer Bringsvor.

– Målet er å ha en sikkerhetsventil når lokalpolitikerne ikke

tar hensyn til hyttebefolkningen sin, når iveren til fortetting

og utbygging blir for stor, når de tillater vindmøller midt

i turområdene våre, når de ikke greier å legge til rette for

skiløyper eller når fristelsen blir for stor til å velge for store

kostnader over på hyttefolket.

Lett å få stemmerett

Mange tror det er vanskelig å få stemmerett ved norske

valg, og at det vil være dramatisk å endre på dagens ordning

for å gi stemmerett til hytteeiere. Ved stortingsvalg er det

slik at du må være norsk statsborger og være eller ha vært

folkeregisterført i landet. Men ved kommunevalg er det ikke

like strengt.

Alt du trenger å gjøre for å få stemme i et kommunevalg,

er å stå i folkeregisteret. En svenske som flytter til Norge

trenger bare å møte opp på Folkeregisteret med en leiekontrakt innen 30. juni i valgåret, og vips så er han eller hun folkeregistrert med stemmerett. Svensken trenger ikke

norsk statsborgerskap eller skjøte på en bolig, og mister

heller ikke stemmeretten sin i Sverige.

I 2015 viser beregninger at hele 313 000 utenlandske statsborgere hadde stemmerett ved kommunevalget. De fleste av disse, drøyt 56 000 personer, kommer fra Polen, mens svensker utgjør den nest største grupperingen med nærmere 38 000 stemmeberettigede. Vi antar at antallet ble noe høyere, rundt 350 000, ved valget i år.

Men en norsk statsborger som har hatt hytte i kommunen i

40 år, får ikke lov til å stemme. Forstå det den som kan … n

Stemmerettenshistorie i Norge

1814 Stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og jordeiende bønder

1860 Det er anslått at bare 7,5 prosent av befolkningen hadde stemmerett

1884 Stemmeretten ble utvidet til menn med en skattbar inntekt på minst 500 kroner på landsbygda og 800

kroner i kjøpstedene

1898 Allmenn stemmerett ble innført i Norge – men kun for menn over 25 år

1901 Begrenset kommunal stemmerett for kvinner, men kun om de betalte skatt over en viss størrelse eller var

gift med menn som gjorde det

1910 Allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg

1913 Allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg (fom 1915)

1946 Stemmerettsalderen ble senket til 23 år

1978 Stemmerettsalderen ble senket til 18 år

Kilde: Wikipedia.no/snl.no