Det mest optimistiske anslaget for oppstart av et felles nordisk kapasitetsmarked for hurtige kraftreserver er nå neste høst, sannsynligvis senere. Dette har sammenheng med en omfattende godkjenningsprosess med regulatorene i de nordiske landene. I løpet av første kvartal neste år vil Statnett og de andre systemansvarlige selskapene i Norden komme med mer informasjon om når et slik marked kan være på plass.
Statnett og de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden; Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet, søkte i april regulatorene i de ulike landene om å etablere et nordisk kapasitetsmarked for hurtige reserver i kraftmarkedet, aFRR (automatic freqency restoration reserve). Før et slik felles marked kan introduseres, må de nordiske regulatorene gi sin tillatelse. De nasjonale regulatorene, som i Norge er NVE, har nå gitt sin første tilbakemelding. Som et ledd i den videre godkjenningsprosessen, er de systemansvarlige nettselskapene er bedt om å gjøre endringer i forslaget.
- Da vi sendte inn forslaget i vår, antydet vi at kapasitetsmarkedet optimistisk sett kunne starte
opp i løpet av de første månedene i 2020. Med den dialogen vi nå har med regulatorene, er det tydelig at de tidlige tidsestimatene, som vi også den gangen påpekte var optimistiske, ikke vil holde, sier direktør for System- og markedsutvikling i Statnett, Kristin Munthe.
– Regulatorene vil komme med sin neste beslutning i godkjenningsprosessen i første kvartal 2020, og da vil vi også kunne gi mer informasjon om en forventet tidsplan.
Hensikten med et kapasitetsmarked for hurtige reserver i kraftmarkedet, er å trygge driftssikkerheten i kraftforsyningen. Tilstrekkelig reservekapasitet i den nordiske regionen er nødvendig for en sikker overgang til en ny modell for å oppnå nødvendig balanse mellom produksjon og forbruk av strøm i Norden. Den nye balanseringsmodellen baserer seg på 15-minutters oppløsning i markedet.
Et felles nordisk marked for hurtige reserver i kraftsystemet skal gi en effektiv oppbygging av tilstrekkelig tilgang på reserver. Reservekapasitet skal gjennom det nye markedet gjøres tilgjengelig for oppkjøp på tvers av dagens markedsområder for å oppnå balanse i det nordiske synkronområdet, samtidig som det tas hensyn til begrensninger i nettet.
– Å introdusere et felles kapasitetsmarked for reserver i det nordiske kraftsystemet er en hjørnestein i den nye balanseringsmodellen, sier Munthe. –Tilgangen til balanseressursene bli utvidet, og vi får en mer effektiv utnyttelse av overføringskapasiteten mellom budområdene i Norden. En effektiv løsning vil også bidra til å begrense kostnadene for sluttbrukerne.
