Hjem>Front>”Tante” laget tradisjonsmat fra Sirdal

”Tante” laget tradisjonsmat fra Sirdal

Det var god stemning i kjelleren på Huskyfarmen til Odd Kvinen på Rutleneset lørdag kveld. Torbjørg ”Tante” Haugen serverte 22 gjester 12 retter med tradisjonsmat fra Sirdal. Fantastisk mat, tilberedt på beste måte med utmerkede råvarer.

Maten som vi spiste var basert på røtter langt tilbake i Sirdal. Odd Kvinen og Gudrun Kristine Ovedal tok seg av de gode historiene. Odd dro oss gjennom historien om røttene, barske kår, vågamot og fattigdom. Villrein, ryper og snarefangst og den flotte naturen var også tema.

Gudrun var opptatt av ølbollens historie, produksjon og dekorering med maling. En meget interessant historie om hva det har betydd opp gjennom årene.

  • Jeg synes det er utrolig viktig å ta vare på tradisjonene i Sirdal. Vi må ta vare på dem, sammen med oppskriftene fra gamle dager, sier Torbjørg ”Tante” Haugen som driver firmaet Sirdal Tradisjonsmat. – Vi har funnet fram til den beste maten fra dalen, mener hun.

Stekehedla er også viktig i slike sammenhenger, for å steke lefser, flatbrød og potetkaker. Dette er også god tradisjonsmat.

Gjestebudet ble arrangert av Gudrun Kristine Ovedal (fra venstre), Torbjørg ”Tante” Haugen og Odd Kvinen. Tre stolte Sirdøler.

Vi fikk først servert smeltet ost sammen med kokt nepe og rester av poteter sammen med nystekt flatbrød.

Annonse

Ertesuppe med flatbrød og grønnsaker som de hadde på gårdene. I tillegg fikk vi potetkake til denne retten.

Fiske har alltid vært viktig og denne retten ble servert med blomkålpurre og agurksalat.

Gudrun kunne fortelle at det i 1930-årene ble drevet kommersielt fiske i Sirdalsvatnet. Ungdommer satset på fiske og fikk levert dagens fangst med dampbåten ”Fram” som tok det med til Sira. Deretter ble det fraktet til fiskehandler i Flekkefjord og videre til Oslo. Fisken holdt seg fersk fordi den var pakket inn i orreblad. En krone hver til ungdommene var dagslønna etter 8-10 timers innsats.

Rypebryst ble servert med soppstuing, rødbeter, rosenkål og tyttebær. Fantastisk, rypebrystet hadde så vidt vært nede på panna.

Rypa hadde stor betydning for mange gårder i gamle dager. For mange Sirdøler var det en meget viktig inntektskilde og gjerne det eneste de solgte. Odd fortalte at det for 60-70 år siden ble fanget omkring 70.000 – 100.000 ryper årlig. Mesteparten av dette i snare. Odd fortalte også om bestemor Gunhild, som slo seg ned på den veiløse gården Kvinen.

For folket på Kvinen hadde også rypene stor betydning for livets opphold, sammen med villreinen. Fisk fra vatnet var selvsagt også et viktig tilskudd til livberging. Turisttrafikken på Kvinen ble opprettet i 1901.

I gamle dager var det ikke frysebokser. Derfor måtte råvarene utnyttes på andre måter. Her ble det servert gravet aure med avocadokrem med rømme og snøfrisk (ost).

Rikt sauehold i Sirdalsheiene, var en god råvare for bøndene. Her serveres lammefilet med byggrynsalat.

Villreinen har alltid vært viktig for Sirdølene. Her serveres grava reinsdyr med tyttebærkrem.

Potetkake med ørret rullet inni.

I tillegg var det to mellomretter. Den ene var eggebresse med stekt fenalår. En godbit.

Så var det flatbrød med rømme og sukker på.

Da Sirdølene dro til byen, kjøpte de gjerne spann med sild på hjemturen. Her en liten appetittvekker med sild på potet og rødløk, rømme og purreløk.

Reinsdyr ble servert med lilla potet, typisk kjennetegn for Sirdal med disse potetene. I tillegg en kålsalat.

Måltidet ble avsluttet med hjemmelaget multeis.