Hjem>Næringsliv>Hytteforbruket stupte
Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Skjermbilder:Sirdalmedia delt folder:Skjermbilder:Skjermbilde 2019-09-21 07.35.10.png

Hytteforbruket stupte

Strømforbruket for norske hytter hadde en ekstra høy topp rett etter 12.mars. Da hytteforbudet ble innført, stupte forbruket og bare nødvendig forbruk til oppvarming for å sikre seg blant annet mot frosne rør.

Strømforbruket innen kultur, idrett og reiseliv har stupt etter at koronatiltakene startet opp. Strømforbruket totalt er imidlertid på samme nivå som vanlig, viser tall fra Statnett.

Strømforbruket innen kultur og underholdning, sport og fritid og servering og overnatting er sterkt redusert etter at smitteverntiltak ble innført, viser tall fra Statnetteide Elhub, som får inn data fra norske strømmålere. Det totale strømforbruket i Norge i mars i år var på nivå med forbruket samme måned i fjor. I år ble det brukt 13,5 milliarder kilowattimer (terawattimer), mens marsforbruket i fjor var 13,4 terawattimer (TWh).

  • I Norge går mye av strømforbruket til industri, og denne har sjelden store nivåendringer på kort tid, forklarer konserndirektør for System og marked i Statnett, Gunnar G. Løvås.

Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Skjermbilder:Skjermbilde 2020-05-04 15.25.53.png

Strømforbruk i kilowattimer per døgn i norske hytter i mars måned i år (rød kurve) og i fjor (blå kurve). Forbruket i norske hytter nådde en topp rett etter at regjeringen innførte smitteverntiltak den 12. mars, for så å gå ned igjen da hytteforbudet ble innført.

Forbrukstopp i hytter rett etter 12. Mars

I boliger og bygninger brukes mye til oppvarming, og det behovet har heller ikke forandret seg spesielt. Både i år og i fjor var mars relativt milde måneder, med temperaturer over normalen totalt for landet. Mars i år var ifølge Meteorologisk institutts oversikter 2,4 grader varmere enn normalt, mens mars i 2019 var 1,2 grader over normalen for landet sett samlet.

Annonse

Når vi ser på forbruket i norske hytter, er konsekvensene av smitteverntiltakene under koronapandemien markante.

  • Døgnforbruket for norske hytter har en ekstra høy topp rett etter 12. mars, da skoler og barnehager stengte og regjeringen oppfordret oss til å jobbe hjemmefra, forteller Løvås. – Mange så kanskje for seg muligheten for å flytte jobben til hytta. Men så kom hytteforbudet, folk dro hjem og hytteforbruket sank til det som trengs til oppvarming for å sikre seg blant annet mot frosne rør.

Uendret for store forbrukere, men markant forbruksfall i noen bransjer

Strømforbrukstallene for mars viser at store forbrukerne innen industri, som for eksempel metallproduksjon og treforedling, i stor grad strøm på samme måte før de mest omgripende smitteverntiltakene ble iverksatt som etter. Det samme gjelder varehandel. Men noen bransjer ble sterkt påvirket av smitteverntiltakene, og det synes også på strømforbruket.

  • Innen servering og overnatting gikk forbruket tydelig ned, noe som jo er naturlig i og med vesentlig mindre reising blant folk. Kinoer og konserter ble avlyst og museer stengt, og forbudet mot å samle mange mennesker gjorde også at strømforbruket innen sport, fritid og fornøyelsesetablissementer ble markant redusert, sier Løvås.
  • Etter hvert som samfunnet nå gradvis åpner opp igjen, kan vi imidlertid forvente å se at også strømforbruket etter hvert vil komme tilbake til mer normale mønstre, avslutter Løvås.