Hjem>Front>Hyttene øker – folketallet ned
Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Bilder 2020:2020-05-21 16.45.49.jpg

Hyttene øker – folketallet ned

Deltidsinnbyggerne i Sirdal øker og det er i dag 4.500 fritidsboligenheter. Befolkningstallene for kommunen viser nedgang og siste tall hentet fra Norkart, basert på folkeregisteret, viser 1.806 personer registrert fast bosatt pr 23. april. En nedgang på 33 personer fra 2018.

Bruken av fritidsboligenheter medfører at innbyggertallet mangedobles i de periodene hvor fritidsboligenhetene brukes mest.

KOSTRA brukte i 2015 begrepet årsinnbyggertall. Årsinnbyggertallet fremkom av: Faste innbyggere + (antall fritidsboligenheter x 3). Med et antall fritidsboligenheter på 4 500 er Sirdals årsinnbyggertall i 2020 på 15 306.

Bosettingsmønsteret viser at hovedparten av fastboende bor i Tonstadområdet, det vil si over 50 prosent. Fra Lunde til Ådneram bor det 445 personer. Forøvrig er bosettingen nokså spredt.

Foto: Byggeaktivitet på Sinnes.

Bosettingsmønster

Annonse
  • FASADEPRODUKTER

Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Skjermbilder:Skjermbilde 2020-05-21 15.10.35.png

Plankoordinator May Britt Ousdal har det siste halvåret utarbeidet en planstrategi for Sirdal kommune. Den er nå ute til høring til og med søndag. Deretter vil det bli politisk behandling av planen, som vil ende opp i siste kommunestyremøte før ferien den 17. juni. Avisen Agder omtalte denne saken først.

Plankoordinator May Britt Ousdal.

Planstrategien er ikke en plan, men kommunestyrets verktøy for å avklare hvilke planoppgaver de vil prioritere i planperioden for å nå den ønskede samfunnsutviklingen. I planstrategien skal det gjøres en systematisk vurdering av kommunens planbehov ut fra muligheter og utfordringer knyttet til kommunen som organisasjon (tjenesteyter) og samfunnsutvikler. Gjennom planstrategien styrkes den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal gjennomføres.

Levekår:
Arbeidsledigheten har normalt vært lav i Sirdal, i 2019 på 1,2 %. På grunn av situasjonen som har oppstått i forbindelse med koronapandemien er det stor sannsynlighet for at den vil bli langt høyere i 2020. Pr. mars 2020 er det registrert arbeidsledighet på 9,7%.

Liten arbeidsledighet (normalen før 2020) og trivsel peker på gode og trygge levekår, men lange avstander og begrenset kollektivtilbud skaper utfordringer for sosiale møteplasser. Store forskjeller i inntekt kan også skape utfordringer i forhold til utenforskap og ulikhet i helse. Innbyggerne har god plass, tilgang på friluftsområder/ skiløyper mv. Vannkvaliteten og vannforsyningen er god.

Folkehelsebildet:

Utfordringene ligger i å snu negativ utvikling i forhold til muskel- og skjelettlidelser. Det bør være fokus på å øke:

  •  levealder for kvinner og menn
  •  aktivitetsnivå blant de ungdommene i Sirdal som er minst aktive
  •  trivsel og fysisk helse hos ungdom

Mulighetene ligger i nærhet til naturen, friluftsområder, turstier og løyper, godt utbygde idrettsarenaer, høy aktivitet blant lag og organisasjoner, god barnehagedekning og høy trivsel.

Blant de 10 rikeste

Sirdal kommune er plassert blant de 10 rikeste kommunene i landet. Med rik menes i denne forstand høye disponible inntekter per innbygger. Dette skyldes kraftinntektene som består av:

    • Eiendomsskatt på verk og bruk (inkl. vindmøller)
    • Naturressursskatt
    • Konsesjonskraft
    • Konsesjonsavgift
    • Utbytte fra Agder Energi AS

Trusselbildet for Sirdal er relativt lavt hva angår inntekter. Permanente endringer i kraftprisen er lite sannsynlig, og skal være vedvarende lave for at det gir vesentlig utslag i inntektene for Sirdal kommune.

Kraftkommunene sine hevdvunne rettigheter for å avstå natur til storsamfunnet, er under press nesten fra stortingsperiode til stortingsperiode. Pr. i dag er det likevel lite som taler for endring, jfr. regjeringens skrinlegging av Sanderud-utvalget ,«Kraftskatteutvalget sin rapport», den 18.02.2020.

Innbyggertall stor utfordring

Innbyggertallet er synkende og synkende innbyggertall er en klar utfordring, jfr målsettingen i kommuneplanens samfunnsdel om å øke innbyggertallet. Dette gjelder særlig dersom reduksjonen kombineres med en økende gjennomsnittsalder i befolkningen.

Med store inntekter følger det stor kommunal aktivitet. Dersom kostnadene øker mer enn inntektene vil man på kort eller lang sikt måtte vurdere kommunale tilbud.

Kommunens primæroppgave er å levere lovpålagte tjenester. Kommunen har som målsetting å være en effektiv tjenesteleverandør. Dette innebærer at organisasjonen er endringsvillig og tar i bruk tilgjengelige digitale løsninger som kan effektivisere driften. Nødvendig kompetanse vil være en viktig forutsetning for å kunne være en effektiv tjenesteleverandør. Det er viktig både å beholde eksiterende kompetanse samt å rekruttere ny.

Tjenestetilbud

I likhet med andre kommuner med stort antall fritidsboliger har Sirdal utfordring med å tilpasse tjenestetilbudet for å ta høyde for det folketallet (innbyggere og deltids- innbyggere) som til enhver tid befinner seg i Sirdal.

Sirdal har en sentral geografisk plassering i forhold til storbyer som Stavanger og Kristiansand og dermed nærhet til internasjonale markeder via kommunikasjonsknutepunkt som flyplasser, havner og jernbane. Valg av trase for ny E39 samt gode påkjøringsveger vil ha stor betydning for næring og reiseliv i Sirdal. Kommunen, Sira-Kvina kraftselskap og reiseliv representerer de største arbeidsplassene.

Landbruket i Sirdal bidrar til levende bygder og velpleid kulturlandskap. Næringen er med på å sikre matvareproduksjon, bosetting og arbeidsplasser. Det produseres ulike typer kjøtt, melk, egg, litt rotfrukt og bær, og grovfôr for salg.

I 2019 var det 65 gårdsbruk som søkte produksjonstilskudd, mot 83 i 2009. Klimautfordringer og muligheter preger landbruket som aldri før. Både alternative energiproduksjoner innen bioenergi og produksjon av norsk kortreist mat er muligheter som landbruket kan utnytte til fordel for klimaet og for å avbøte utslipp. Sirdal har lav direkte omdisponering av dyrka jord, men i områder hvor det er høy aktivitet innen fritidsbebyggelse kan det bli press mot landbruksinteressene.

Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Bilder 2020:2020-05-21 16.52.02.jpg

I Sinneslia bygges det flere hytter for tiden.

Reiselivsnæring

Sirdal har allerede i dag en betydelig reiselivsnæring. En bærekraftig utvikling av blant annet flere natur- og kulturbaserte opplevelser tilrettelagt for å gi reiselivstilbud hele året vil kunne styrke Sirdal som reisemål. Det vil bidra med flere helårs arbeidsplasser og styrke samfunnet med mer stabil bosetting.

Sirdal kommune er en stor utbyggings- og reiselivskommune i Agder. Gjennom samarbeid med fylkeskommune, andre kommuner, grunneiere og næringsaktører må det arbeides for å utvikle reiselivet i en bærekraftig retning, blant annet for å ivareta miljømessige hensyn. Dette må gjøres av hensyn til klima og for å ivareta verdiene som er grunnlaget for reiselivet.

Stoppe klimaendringene

Sirdal kommune er vertskap for:

  •  Flere vannkraftverk tilhørende Sira-Kvina Kraftselskap og Agder Energi samt flere småkraftverk. Disse anleggene bidrar med en betydelig del av Norges vannkraftproduksjon. Vannkraft er en evigvarende og forurensningsfri energikilde. Vannkraftressursene kan utnyttes for seg selv eller i kombinasjon med andre fornybare energikilder som biobrensel, vind og solceller.
  •  Tonstad Vindpark som med kapasitet på produksjon av 208MW er en av Norges største vindparker.

Med levering av rein fornybar energi til storsamfunnet og industrien bidrar Sirdal kommune til å oppnå lavutslippssamfunn i samsvar med Parisavtalen mv.

For Sirdal som distriktskommunene vil det ikke være mulig å ha kollektiv-tilbud som dekker hele kommunen i tilstrekkelig grad. Det er et mål at transportløsningene som velges er så miljøvennlige som mulig. Det arbeides videre med å bygge ladepunkt på strategiske steder. Opprettholdelse av togforbindelse via Gyland stasjon samt kollektivruter mot nærmeste byer vil være veldig viktig.

Klimatilpasning, ras- og flomproblematikk skal være tema i all kommunal planlegging. Skredfare- og flomrapporter er viktige verktøy i plan- og byggesaksbehandlingen samt i beredskapssammenheng.