Hjem>Front>Kartverket flaskehals til nye veiadresser
Macintosh HD:Users:Lsir:Dropbox:BLOGG SM 2018:2018-08-24 08.53.21.jpg

Kartverket flaskehals til nye veiadresser

Teknisk avdeling i Sirdal kommune har jobbet i over fem år med å få på plass offisielle veiadresser i kommunen. Prosessen har gått tregt fordi Kartverket er flaskehalsen som skal godkjenne alle navner.

3. juli 2018 var det 5.408 adresser i kommunen. Av disse manglet en tredjedel (33%) offisiell veiadresse. Alf Reidar Surdal, ingeniør med ansvar for GIS (Geografisk Informasjon System) i kommunen, er fortvilet over den seine framdriften.

Det er 5701 adresser pr 9. juni 2020 registrert i kommunen. Av disse er 4808 veiadresser, mens 893 er matrikkeladresser. Veiadresseandelen er altså 84,3 % for øyeblikket.

  • Behandlingstiden hos Kartverket er blitt noe bedre den siste tiden. Det er håp om at vi muligens kan komme i mål dette året med veiadresser til både fastboende og hytteeierne, sier Surdal.

I første omgang er det tre veier med fastboende som prioriteres. Der er det lovet svar fra Kartverket i juni. Det gjelder Skreåveien fra Åmli til Skreå. En vei i Øksendal og en i Ådneram.

Det som kompliserer er skrivemåten på stedsnavnene. Skal veien hete Skreåveien eller Skredåveien ? Den siste utviklingen og signaler fra Kartverket er at de nå tar mer hensyn til hva de ønsker lokalt.

Det var uenighet mellom fagfolk hos Kartverket og lokalbefolkningen om det skulle hete Ousdal eller Ausdal. Nå ble Ousdal valgt etter lokalt ønske.

Annonse

For å få litt mer framdrift har kommunen den siste tiden benyttet navnet på hovedveien til også å gjelde sideveier. Buliveien med sideveier, som går fra Ådneram over fjellgrenda til Lyseveien, er et eksempel der denne fremgangsmåten er benyttet.

Når kommunen får godkjennelse fra Kartverket, må de gå gjennom navnene og se om det er noen som er blitt endret mot kommunens vilje. Politikerne og administrasjonen har hele tiden lagt stor vekt på at det skal være lokale navn og skrivemåter.

Når skiltingen skal utføres i kommunen, er det kommunen selv som tar seg av de lokale veiene, mens veivesenet ordner opp langs fylkesveiene.

Årsaken til adresseprosjektet er at det har vært manglende veiadresser i landets kommuner. Dette representerer en stor fare knyttet til sikkerhet for liv, helse og eiendommer. Ambulansepersonell og utrykningskjøretøyer har slått alarm for lenge siden. Når sekundene teller, bør en ha en klar og entydig adresse å kjøre til, enten det er tettsted, på bygda eller i heiområder.

Det er kommunene som er offisiell adressemyndighet og som fastsetter adresser. Kartverket har store forventninger til at alle kommuner følger opp målsettingen i prosjektet, slik at Norge får et ensartet adressesystem.

Stedsnavn er språklige kulturminner og har krav på vern på samme måte som eldre bygninger og gjenstander. Det er bakgrunnen for at stedsnavn får en grundig behandling. Kartverket er kun vedtaksmyndighet for skrivemåten av stedsnavn, ikke hva ulike steder skal hete.

Foto: Alf Reidar Surdal har ansvaret for å få gjennomført adresseprosjektet i Sirdal kommune.