Hjem>Front>Plukke søppel er en livsstil

Plukke søppel er en livsstil

Alle burde være interessert i å holde nærmiljøet reint for søppel. For meg er det blitt en livsstil å plukke søppel. I byggefelt, som langs stier og veier, sier Kate Hovenden Tjomlid (72) entusiastisk. Bosatt på Tjomlid på Tonstad.

De tre siste årene har jeg plukket mer systematisk. Ført loggbok over hvor mange plastsekker og bæreposer jeg samler inn. Det er ikke få i løpet av et år.

På tur med hunden blir det en del flasker og bokser som ligger i grøftekanten. Kate liker dårlig alle boksene som blir kløyvd av traktorene som kjører kantslåtten. Det er farlig med de kvasse kantene på boksene.

Hun bruker en spesiell klype når hun plukker søppel. Mannen, Steinar, som kjører moped med tak, stopper og plukker langs fylkesveien med sin klype.

  • Nå begynner vi å kjenne folks uvaner og vet hvor vi skal plukke, fra Feed og rundt i byggefeltene. Det er skremmende alt som blir kastet. La oss holde Sirdal Ren, sier Kate.

Dugnad

På Feed Skistadion er hun mye på dugnad, for å hjelpe sønnen som driver stadion-anlegget for Tonstad Idrettslag. Alt fra raking av gress til vasking av toaletter. I disse korona-tider er det spesielt viktig.

Annonse

  • Jeg liker dugnad og jeg liker å være i aktivitet. Det er bra for kropp og helse. Mange flere pensjonister burde deltatt og brukt tiden på dugnader. Sosialt å treffe andre personer.

Foto: Når Kate er på tur med hunden og klypen, er det søppelhenting som er på programmet.

Rideskole

Litt dugnad med raking av gress er bare sunt, sier Kate H. Tjomlid.

Tidligere drev hun rideskole på gården på Tjomlid. Ni hester i stallen og i løpet av uken hadde hun 40 elever, mesteparten jenter. Ei kjekk tid som hun bare har gode minner fra.

  • I min ungdom, fra jeg var 8 – 16 år, gikk jeg på internatskole. Der fikk jeg lære om hester og ridning. Den lærdommen tok jeg med til Sirdal, hvordan jeg skulle organisere og dele elevene inn i grupper. En god erfaring som jeg fikk bruk for på rideskolen.

Agronom fra London

Kate HovendenTjomlid kommer opprinnelig fra London. Som 21-åring og ferdig utdannet agronom, traff hun Steinar Tjomlid, i Zambia. Hun underviste ved en skole, både i teori og praksis.

Agronomutdannelsen tok hun i Wales, etter å ha vært på internatskole fra 8 – 16 år. Der var der hester i fjøset og det ga ”kikket” med interessen for hester. En flott hobby.

Etter et år, giftet Kate og Steinar seg i Zambia. Så var det hjem til Norge i to år, der Steinar fullførte hovedfag i biologi i Trondheim, i tillegg til lærerutdannelsen.

Så var det tre år til Tanzania. Kate og Steinar hadde da to barn og ventet den tredje. Det ble derfor lite jobbing på Kate i den perioden.

Etterpå reiste de hjem til Tjomlid for å overta gården. De ble værende hjemme for en periode på ni år.

Men Afrika lokket og da barna gikk i 2., 4. og 7. klasse ble det to nye år til i Kenya. Som leder for Redd Barna i landet, ble det norsk skole i Nairobi for barna det siste året, mens de selv hadde tatt seg av undervisningen det første året.

– Ei lærerik, men litt urolig fortid, som har gitt oss mye. Fattigdommen satte sitt preg på årene i Afrika, på godt og vondt, sier Kate Hovenden Tjomlid, som liker å hjelpe andre mennesker. En aktiv og entusiastisk person som er mye synlig på Tonstad.