Hjem>Front>Ingen vinnere – bare tapere
Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Bilder 2020:2020-08-08 11.28.04.jpg

Ingen vinnere – bare tapere

Dagene er lange og til dels vonde. Å bo i hver sitt land, mens min kjæreste er gravid, er ikke greit. Spenningen. Gleden. Forventningene til vårt første barn, får vi ikke oppleve i fellesskap. Vår sønn kommer til å bli født utenlands, sier Lars Enok Wang på Sinnes.

Drømmen om å flytte og bosette seg i Sirdal ble knust av kommunelegen. Da den 31 år gamle kvinnen skulle sjekke om hun var gravid eller ikke, begynte sjauen. I stedet for en vanlig oppfølging, vedtok helsevesenet den 15. mai å tvangsinnlegge kvinnen for alkoholmisbruk. Det medførte flukt, gjemsel og bosetting på hemmelige adresser.

5. juni trekker Sirdal kommune begjæringen til fylkesnemnda om tvangsvedtak. Kvinnen føler likevel ikke trygghet og reiser til sitt hjemland.

Nå venter partene på tilsynssaken som Fylkesmannen i Agder opprettet angående behandlingen kvinnen fikk av kommunelegen og helsevesenet . Konklusjon er ventet i månedsskiftet august/september.

Bare tapere – ingen vinnere

  • Uansett hva konklusjonen i rapporten blir, er det bare tapere. Ingen vinnere. Vi er tvangsseparert og bor i hver vårt land. Drømmen om bosetting i Sirdal og å bygge vårt eget hus, er knust, sier Lars Enok.
  • Dette er det verste jeg har opplevd i mitt liv. Å legge seg hver kveld med en gråtende kjæreste på facetime, er tøft. Da føler jeg det er bedre å sove på sofaen i stua, enn å legge meg i senga. Å våkne neste morgen alene på soverommet, er ikke hyggelig i det hele tatt.

Psykologhjelp

Annonse

Wang har mang en gang grublet over rettssikkerheten. Skremmende. Helsevesenet skal i realiteten ville oss vel, men kan vi stole på det ? Ikke Lars Enok og kjæresten i alle fall.

«Ifølge legeutredningen skriver helsesykepleier Marianne Hompland hvor bra resultat de har hatt med å tvangsinnlegge gravide gjennom hele graviditeten og en stund etterpå. Dette gjør ikke akkurat følelsen av trygghet større ? Det er jo helsesykepleieren som skal ivareta mor og barn etter fødselen og vi skulle hatt et tett og trygt forhold til denne stillingen etterpå» forteller Lars Enok, og legger til at det ikke inngir tillit.

Nå går de begge til psykolog, privat, og for egen regning. Lars Enok etterlyser også kvalitetssikringen i slike saker. Finnes det ikke noen regler og normer ? Spørsmålene er mange som surrer i hodet til Lars Enok og kjæresten. Hvorfor skulle dette skje med to voksne personer, Lars Enok er 51 år og kjæresten 31 år.

  • Nå er det opprettet en lukket støttegruppe på facebook for personer i Sirdal som har opplevd vonde ting etter behandling hos kommunelegen og helsevesenet. Der er det mange skjebner. Mange som har traumer, sier Lars Enok som er overrasket over hvor mange det faktisk gjelder.

Ikke hyggelig at det skal være sånn i Sirdal. Han elsker den flotte naturen. De mange gode venner og all støtten han får. Det varmer i disse tider.

  • Jeg fikk være til stede via facetime da kjæresten var hos jordmoren sist og fikk møte barnet som lå i magen. En sønn, da burde jeg vært til stede, ikke via facetime, sier en gråtende Lars Enok. Sønnen er 4,5 måned på vei nå. Fødselen er i desember. Mor og barn er heldigvis friske.

Lars Enok er forretningsutvikler i Sirdal Eiendom. Han har tatt ansvar og jobbet hele tiden. Ikke like lett, hele tiden. De frivillige tillitsverv han har innen Sirdal og Agder Høyre er satt på vent, sammen med Den norske Turistforening i Agder.

  • Å ha overskudd til å gå på jobb daglig, er mer enn nok. Da får de andre oppgavene vente. Hunden min, Fenris, er en god venn som jeg daglig går tur med et par timer. En god terapi, for å holde meg i form.

Åpenhet

  • Dere har vært åpne i denne saken ?
  • Ja, vi valgte tidlig den strategien. Det er ikke vanskelig å være åpen når du føler vi er uskyldige i dette vedtaket. Ikke noen behagelig situasjon. Kjæresten min har en ekstrem rettferdighetssans. Åpenheten har også sammenheng med at dette ikke må skje for andre, svarer Lars Enok.

Familiene på begge sider er også sterkt berørt og involvert i denne saken. Mormoren til den kommende babyen har sendt en mail til Sirdalmedia via Lars. Hun vil gjerne at vi trykker hennes tanker. Innlegget er oversatt til norsk og kan leses nederst i saken.

  • Mitt fokus er nå, hvordan vi som familie kan gjenforenes. Enten det blir i Sirdal eller andre steder vi bosetter oss. Det er og blir det viktigste. Vi vil gjerne at vi samles. Når vi treffes på facetime daglig, er det som skorpa på såret blir revet opp igjen hver gang. Gråten kommer etter at linjen er brutt. Sånn kan vi ikke leve, sier en sterk følelsesladet Lars Enok Wang.

Macintosh HD:Users:Lsir:Leif Sirevåg Dropbox:Leif Sirevåg:Bilder 2020:2020-08-08 11.27.42.jpg

Kommunikasjonen med kjæreste er via Macén og mobiltelefonen.

”Jeg er mor til den gravide som ble beskyldt for alkoholisme av Sirdal kommune. For å holde min datters identitet skjult kan jeg ikke oppgi navnet mitt. Jeg vil komme med en uttalelse på vegne av familien vår. Barnet vårt dro til Sirdal for å være sammen med mannen hun ble forelsket i. Hun var fornøyd og dro dit med vår velsignelse.

Enok er også elsket av vår familie, og nyheten om graviditeten ble ønsket velkommen. Datteren min skulle ha kommet hjem til familien for å feire nyheten, men i stedet har hun blitt returnert til oss ødelagt og traumatisert.

Vi plukker opp bitene fra traumet som ble påført henne. Det som ble gjort med min lille jente og barnebarn var uhyrlig. Det er en mors instinkt å beskytte barnet sitt, men jeg var maktesløs til å kunne gjøre noe. Jeg måtte stole på at noen der ute ville reddet henne fra disse tyrannene. Jeg skulle ønske at ingen mor trenger oppleve det. Personene som var ansvarlige for denne tragedien fikk titlene sine for å beskytte menneskeliv, de har sviktet sin plikt og ikke vist anger. Mens de forblir i sine stillinger er ingen trygge. Dette er grunnen til at vi som familie ikke ønsker at vår datter skal tilbake til Sirdal.

Familien vår vil også benytte muligheten til å takke lokalsamfunnet og andre som støttet henne gjennom dette, da vi ikke kunne. Det var litt trøst. Datteren vår er helt knust fordi hun vil være sammen med Enok igjen, jeg håper resultatet fra etterforskningen gjør det mulig. Det er en konstant bekymring for oss når stresset etter dette fortsetter, og vi ber om at dette ikke vil påvirke vårt barnebarns helse. Han er offeret her uten stemme. »