Per Ø. Grimsby, kommunestyrerepresentant i Sirdal Venstre, svarer på innlegget fra Stavanger Turistforening og DNT Sør om å ta tilbake fjellet.
Det er flott at Stavanger Turistforening (STF) og DNT Sør stiller seg bak et hovedbudskap om å ta tilbake fjellet, fremmet i interpellasjon av undertegnede i kommunestyret 25. mars 2021.
Først kan jeg berolige daglig ledere, hhv Preben Falck i STF og Bjørn Andersen Steinsland i DNT Sør med at det som var Thv. Heiberg fjelleiendom i dag er statsgrunn og driftes og tilgjengeliggjøres for allmennheten av Statskog, etter det jeg kan forstå på en bra måte. Grimsbys ånd er vel ikke veldig interessant i denne saken? Så blir det rett og slett tull å bruke ord som «nedleggelse av turistforeningenes løyper og hytter» når unektelig slike ord fra undertegnede aldri er blitt brukt. Slikt hører ikke hjemme i en svært viktig prinsipiell debatt om villreinens fremtid. Mulig det gikk en smule varmt hos forfatterne, uansett bør en kunne forvente mer.
Så skal en forholde seg til fakta, hverken mer eller mindre. Falck og Steinsland føler seg mistenkeliggjort med at jeg viser til at de driver en «betydelig økonomisk virksomhet, og er etter hvert blitt en stor organisasjon». Det er egentlig ingenting mistenkelig i at Stavanger Turistforening står oppført i Proff.no både som bedrift med 136 ansatte og driftsinntekter 91,4 mill. i 2018. Selskapets likviditetsgrad og soliditet er oppført som meget god. Lederlønn i 2019 var på 955 000,- og samlede lønnskostnader utgjorde 34 mill. Det kaller vi i hvert fall her i Sirdal en solid bedrift. DNT Sør sine regnskapsopplysninger var ikke offentlig tilgjengelig på tjenesten Proff.no. Begge bedrifter har betydelige utviklingsprosjekter, også inn i verneområdene. Stavanger Turistforening har i senere tid fremmet planer om en giganthytte på over 700 kvadratmeter på Kjerag inn i det som er et eksisterende landskapsvernområde.
Som allerede sagt veldig tydelig i min interpellasjon, sitat: «Turistforeningene gjør en fantastisk viktig jobb som betyr mye for folkehelse, trivsel og naturglede», sitat slutt. Det skal de fortsatt gjøre, har min fulle støtte. Det er politikerens og forvaltningens rolle å sette krav, og ansvaret må først og fremst plasseres der.
Interpellasjonen handler om overlevelse av en sterkt truet og presset villreinstamme. Det er en reell fare for at villreinstammen kan bli utryddet, og det må tas grep nå. Det er det et faglig svært godt fundament for å kunne hevde. Turistforeningene har omkring 500 sengeplasser inn i villreinens leveområde. STF og DNT Sør hadde 40 000 overnattinger fra ca. 40 hytter i, eller rett utenfor det som er Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde i 2016 (tall fra forvaltningsplan i SVR). De tallene er mye høyere i dag. Noen av hyttene ligger på svært sårbare områder for reinen. GPS merkeprosjektet på villrein og Forskningsrådsprosjektet Renewable Reindeer har vist en klar sammenheng mellom turiststier og reinens bruk av leveområdene. Trafikken utgjør en betydelig trussel for reinen og fører til økt fragmentering og sykdomspress.
For meg virker det helt innlysende at bruken av hytter som ligger inn i sårbare områder for det som er en ekstremt presset villreinstamme, Europas sørligste, må reguleres. Det fremstår heller som smått utrolig at turisthyttene har kunnet driftes med stadig økende bruk, tilnærmet uten noen form for begrensinger.
Det er fullt mulig å få på plass en regulering som samtidig ivaretar et fortsatt svært godt tilbud til allmenheten. For noen helt få hytter som Øyulsbu, Svartenut og Storsteinshytta er kanskje riktigste løsning å fjerne disse helt. Men for de aller fleste tilfeller handler det om å sette noen begrensinger knyttet til bruk av hytter, og ikke merke turiststier i de mest kritiske perioder for reinen.
Det er vinn-vinn-vinn. For reinen, for bygdene og det er også vinn for turistforeningene, på sikt.
