Hjem>Front>50 år siden Valevatn gård ble svidd av
Et bilde som inneholder utendørs, røyk Automatisk generert beskrivelse

50 år siden Valevatn gård ble svidd av

For litt over 50 år siden ble Valevatn gård svidd av. Nærmere bestemt 12. oktober 1970. Harald Kyllingstad fra Sandnes og Kåre Idland fra Ålgård fikk oppleve det historiske øyeblikket på nært hold. De kom kjørende på moped og var på vei til Liland for dugnadsarbeid på det nye ungdomssenteret til Baptistmenigheten på Ålgård.

De stoppet og gikk ned til gården. Kåre fant fram fotoapparatet for å forevige motivet. Harald gikk inn og møtte Torjus Sirekrok, som han kjente fra før. Da Harald var med sin far Håkon på sauesanking, var de alltid innom for å snakke med Torjus.

Da Harald kom inn til Torjus, hadde han sitt siste måltid her med røykt reinsdyrkjøtt. Harald ble servert kaffe og fikk smake på kjøttet som Torjus hadde skaffet til veie selv.

Snart kom sirdølen som skulle tenne på våningshuset også og ropte «klart».

  • «Snart», svarte Torjus.

Tre ganger ble det ropt klart, før Torjus reagerte. Da sjekket han ovnen om alt var ok, før han forlot huset. Han tok på ryggsekken, fant staven og vandret ut veien til Lortabu uten å snu seg. Det var tungt å se løe og hus gå opp i flammer. «Det e´møje go´e ve i kåken» sa Torjus da han forlot gården.

Foto: Kåre Idland fra Ålgård tok bildet av løa og våningshuset da det brant ned i 1970.

Annonse

Et bilde som inneholder person, utendørs, snø

Automatisk generert beskrivelse

Harald Kyllingstad besøkte Torjus Sirekrok før huset brant ned.

Rogaland fylke eide eiendommen som Torjus forpaktet. Der hadde han bodd de siste 20 årene sammen med kona Gunhild og datteren Gudrun. De flyttet to uker før husene ble svidd av, ned til Tjørhom, til Torjus bror, Ola Sirekrok.

Torjus ble boende alene til siste slutt, da vannstanden begynte å komme oppover mot eiendommen og husene. Han ble boende et par uker i Lortabu, før han flyttet ned til Tjørhom og sammen med familien igjen.

Da brannen var over, ble alt skjult. Sira Kvina anleggets utbygging gjorde at Valevatnet ble demt opp fra 636 til 660 meter. Dette var to meter over våningshusets pipehøyde. Kraftutbyggingen kostet regionen tre gårdsbruk og et hundretalls uteløer, støler, hytter og store heieområder. Utbyggingen la definitivt også for all framtid gammelt kulturlandskap og uerstattelig natur øde.

Nå er den historien forlengst forbi. Vannet steg en halvmeter i døgnet, for til slutt å gjemme gården til Torjus. Bare minnene ble igjen. Gjemt ble en del av de siste 20 årene i familiens liv. Den trauste fjellbonden sa ikke mye, bare «Det er tungt å fara frå Valevatn».

Kilder:

  • Konrad M. Øhrn, Stavanger Aftenblad
  • Torild Wardenær, Vestlandets historie