Hjem>Energi>Væravhengig kraftsystem
Et bilde som inneholder fjell, utendørs, himmel, natur Automatisk generert beskrivelse

Væravhengig kraftsystem

Torsdag ble den første strømforbindelsen mellom Norge og Tyskland offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg og forbundskansler Angela Merkel. Endestasjonen er Ertsmyra på Tonstad, der den store omformerstasjonen er bygget.

Ordfører Jonny Liland (ap) er stolt av Sirdal kommune som får være med på det grønne skifte. – Det styrker Sirdal som Norges krafthovedstad.

  • Sira-Kvina kraftselskap, med hovedkontor på Tonstad, har sju kraftverk med en årsproduksjon på 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 prosent av Norges kraftproduksjon.
  • Tonstad kraftverk er Norges største målt i produksjon.
  • Den nye Tysklandskabelen gjør Sirdal til et av landets viktigste kraftknutepunkt.

Sirdal ble i dag snytt for et statsministerbesøk, på grunn av koronapandemien. Ordfører Liland håper å ta igjen den lokale markeringen. Utbyggingen har gitt ringvirkninger for det lokale næringslivet. De største investeringene er kommet utenfra. Dette har gitt økt aktivitet og mer folk i arbeid. Linjeframføringen gjør imidlertid store inngrep i naturen. Nå fjernes de gamle linjer og stolper. Et viktig arbeid som foregår med det grønne skiftet.

Foto: Ertsmyra på Tonstad er et viktig knutepunkt i denne avtalen med Tyskland.

Et bilde som inneholder person, vann, mann, utendørs

Automatisk generert beskrivelse

Ordfører Jonny Liland er stolt av å være med på det grønne skiftet.

I tillegg til den undersjøiske strømkabelen består NordLink av en lengre jordkabel på tysk side. I Norge kobles sjøkabelen med en luftledning. Sjøkabelen er 516 kilometer lang og hele forbindelsen er på 623 km totalt. Spenningen er på 525 kV med en overføringskapasitet på 1400 MW. NordLink er verdens lengste strømforbindelse i sitt slag.

Annonse

Under utbyggingen av omformerstasjonen på Ertsmyra ble hele syv trafoer, hver på cirka 220 tonn, fraktet fra Feda til Tonstad og NordLink-anlegget. En spektakulær transport.

Et bilde som inneholder fjell, tre, utendørs, natur

Automatisk generert beskrivelse

Foto av transporten med transformatorene på 220 tonn.

Et bilde som inneholder tekst, person

Automatisk generert beskrivelse

Statsminister Erna Solberg.

  • Norge liberaliserte kraftmarkedet allerede i 1991. Siden midten av 1990-tallet har vi vært integrert i det nordiske kraftmarkedet. Det gir fordeler. I et integrert marked kan fornybare, variable energikilder enklere kombineres med kraft som stabiliserer tilgangen. For eksempel: Danmarks storsatsning på vindkraft ville ikke vært mulig uten tilgangen til norsk vannkraft når vinden stilner, sa statsminister Erna Solberg under åpningen av NordLink-kabelen.

På denne måten er integrerte kraftmarkeder en forutsetning for det grønne skiftet. Nordlink, som vi markerer i dag, vil bidra til gjennomføringen av EUs grønne giv.

  • Jeg er derfor glad for at Nordlink nå er i full drift. Det er imponerende at prosjektet er gjennomført innenfor budsjett og tidsramme. Men kanskje ikke overraskende: med tysk effektivitet og norsk pågangsmot kan vi utrette det meste. Jeg vil rette en stor takk til alle på begge sider som har gjort prosjektet mulig.

Vi har lenge vært en stor leverandør av energi til Tyskland. Med Nordlink styrkes dette energisamarbeidet. Vi tar et nytt steg inn i fremtiden. Kabelen vil være til nytte for begge våre land.

  • Den vil bidra til mer effektiv bruk av kraftressursene og bedre utnyttelse av kraftsystemene. Kraften vil flyte begge veier. Muligheten for utveksling gir grunnlag for investeringer i mer fornybar produksjon.Kabelen viser at Norge og Tyskland står sammen i vår tids store utfordring – omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Vi skal ha sikker tilgang til energi og samtidig nå ambisiøse klimamål.

Denne utfordringen er global. Den må løses på tvers av landegrenser, gjennom lovgivning og gjennom samarbeid.

EU, vårt viktigste marked og hovedpartner i klimapolitikken, har satt seg et mål: 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030. Dette skal oppnås gjennom EUs grønne giv. Tyskland, med sin politiske, økonomiske og teknologiske kraft, har vært en avgjørende pådriver.

Dette er et ambisiøst mål, på linje med det Norge har satt seg.
Det er ikke lenge til 2030.

For å nå målene våre må vi alle – Norge, Tyskland og EU – gjennom en stor omstilling.

Det vil selvsagt få konsekvenser for Norge som energinasjon. Jeg velger å se på det som muligheter.

Norge og EU har ikke bare et kvotesystem og ambisjoner om klimanøytralitet til felles.

Energi er en bærebjelke i vår relasjon, og sammen utvikler vi fremtidens energier og teknologier:
Norsk gass dekker nesten en fjerdedel av EUs gassetterspørsel. Naturgass kan erstatte kull – og supplere fornybar energi, når det hverken er vind eller sol. Det man på tysk kaller «dunkelflaute».

EU og Norge har også store ambisjoner for hydrogen. Tyskland satser særlig stort. Hydrogen, både blå og grønn, vil spille en viktig rolle i avkarboniseringen av energi- og transportsektoren. Norge har er godt utgangspunkt for produksjon av begge typer. Vi har rikelig tilgang på ren strøm fra vannkraft. Vi har også naturgass kombinert med kompetanse og teknologi for karbonfangst og -lagring.

EU satt seg et mål om å femdoble produksjonskapasiteten av havvind innen 2030. Deretter skal den femdobles igjen innen 2050. Dette er en teknologi også Norge satser stort på, særlig flytende havvind.

Og, som vi markerer i dag med åpningen av Nordlink-kabelen: Vi har en betydelig kraftutveksling med kontinentet med utgangspunkt i våre fornybare kraftressurser.

Koblingen mot andre lands kraftsystemer vært avgjørende for norsk forsyningssikkerhet i mer enn 50 år. Utvekslingen har gitt gode inntekter for Norge – og mange av våre kommuner.

Vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn på lenge. Det ligger an til et kraftoverskudd i Norge og Norden fremover.

Men vi har et væravhengig kraftsystem. Strømkabler fra utlandet legger til rette for mer import når det er lite tilsig i det norske vannkraftsystemet. Det gir stabilitet.

Vi vet også at Tyskland er i gang med å avvikle kullkraften.

Nordlink vil lette Tysklands overgang til fornybar energi. Samtidig vil den gi oss i Norge energi når vi trenger det.

Kjære alle sammen,

Forbundskansleren og jeg er begge født i byer med stolte hansatradisjoner. Hun i Hamburg og jeg i Bergen. I Hansatiden var det særlig handelen med fisk som bandt tyskere og nordmenn sammen. Siden har samarbeidet bare blitt tettere og mer omfattende.

Nordlink-kabelen er både et 623 kilometer langt symbol på – og et nytt kapittel i – forbindelsene mellom Tyskland og Norge.

Sammen skal vi bygge videre på våre felles klima- og energiinteresser. Sammen skal vi legge til rette for en bærekraftig energifremtid. Nordlink er et viktig steg på veien.

Dette er en stor dag. La meg derfor gratulere oss alle!

Herzlichen Glückwunsch!

 

Et bilde som inneholder tekst, person, stående, skilt

Automatisk generert beskrivelse

Olje- og energiminister, Tina Bru.

  • Det er en glede å kunne være her i dag for å markere åpningen av NordLink – verdens lengste undersjøiske strømkabel, vår første direkteforbindelse mellom Norge og Tyskland, og som forventes å forsyne om lag 3,6 millioner husstander med ren, klimanøytral strøm. Våre store fornybarressurser har i over hundre år gitt oss nordmenn rikelig tilgang på rimelig og utslippsfri elektrisitet, sa olje- og energiminister, Tina Bru da kabelen mellom Tonstad og Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland ble offisielt åpnet torsdag.
  • Dette konkurransefortrinnet gjorde Norge til en industrinasjon, og dette er et fortrinn  vi skal fortsette å benytte oss av i årene som kommer.

Verden står midt i en nødvendig, men formidabel omstilling, for å nå våre felles klimamål. En nøkkel til omstillingen verden er inne i, er elektrifisering. Om det er til erstatning for fossil energibruk, til transport, industri og ikke minst nye næringer, fortsatte statsråden.

Elektrifiseringen av samfunnet gir oss noen fantastiske muligheter.

Det er et svært viktig bidrag til at vi skal nå våre ambisiøse klimamål og omstille Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050.

  • Det skaper flere jobber.
  • Det gir verdiskaping.
  • Det gir rom for økonomisk vekst.
  • Det muliggjør en rettferdig omstilling.

Elektrifiseringen betyr økt forbruk, og økt fornybar produksjon – men også behovet for et enda mer velfungerende og fleksibelt strømnett.

Her spiller utenlandsforbindelsene våre som NordLink, en viktig rolle.

De bidrar til mer effektiv bruk av kraftressursene, bedre utnyttelse av kraftsystemene, legger grunnlaget for investeringer i mer fornybar produksjon og letter overgangen fra fossil til fornybar energi i Norge og på kontinentet.

Muligheten for kraftutveksling har gjennom flere tiår gjort det mulig å importere strøm i perioder med lite tilsig i det norske vannkraftsystemet. Det gir viktig forsyningssikkerhet for folk og industri i landet vårt.

Et felles kraftmarked og kraftutveksling med andre land har også tjent Norge, og mange av våre kommuner godt.

Norge er et lite land, men en stor energinasjon. Nord-Link kabelen er ett eksempel på hvordan vi i samarbeid med andre land skaper verdier basert på våre energiressurser.  Men mulighetene framover er også store.

Den 11.juni legger vi frem stortingsmeldingen om «Langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser».

Meldingen vil  svare på hvordan vi skal sørge for at ressursene våre på lang sikt skal bidra til lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i den store omstillingen vi er inne i.

Og den skal  bidra til et felles grunnlag i et til tider polarisert debattklima – om det er petroleumsvirksomhet, vindkraft, strømpriser eller utenlandsforbindelser for den saks skyld.

Og ikke minst, den skal legge til rette for den videre elektrifiseringen av Norge.

Kjære alle sammen.

Fortellingen om Norge som energinasjon er et godt bevis på en langsiktig og fremtidsrettet kraftpolitikk, avsluttet Tina Bru