Hjem>Front>Bedre vilkår for sauer til fjells
Et bilde som inneholder utendørs, bilvei, går, fjell Automatisk generert beskrivelse

Bedre vilkår for sauer til fjells

Overgangen fra hvit snø til grønt beite kommer til å gå fort denne våren siden det er så lite snø i heiene Suleskard – Brokke-området. Andre helg i juni, 10. – 12. juni vil de første sauelastene være på plass.

  • Dette året er det grei økonomi å ha sauer og lam på beite i utmarka. Da får du 60 kroner pr dyr i støtte, etter årets jordbruksoppgjør. I tillegg sparer du beite hjemme, sparer gjødsel og du sparer sprøyter for snultebehandling, sier Ivar Magne Mellomstrand, ny leder for Jæren Smalalag til Sirdalmedia.

Omkring 40.000 sauer og lam er ventet til å beite i Sirdal/Setesdals-heiene denne sommeren. Dette antall har holdt seg stabilt de siste årene. Rekruttering som heiegjeter er også stabilt og rekrutteringen er ikke problematisk. Heiasjefene får 90 – 100 kroner pr dyr i beiteleie.

Foto: Dette bilde er historie nå, med sauedrift fra Suleskard til Kvæven. Her er det politikontakt, Jon Uleberg og Torbjørn Fjermestad som går foran.

Et bilde som inneholder person, mann, utendørs, smilende

Automatisk generert beskrivelse

Heiegjeter Hallvard Oftedal fra Oltedal.

Dette året blir det nye heiagjetere i Suleskardheia etter at Torleiv Lye har gitt seg. Brødrene Hallvard og Ola Oftedal fra henholdsvis Oltedal og Ålgård overtar ansvar for sauene på vestsiden av Rosskreppfjorden.

Etter fire års pause med bleieskift hjemme, for to små barn, er Hallvard (42) klar til å ta fatt på den nye jobben. Han har 12 års erfaring fra tidligere på østsiden av Rosskreppfjorden i Brokkeheia.

Annonse

Et bilde som inneholder person, mann, utendørs, hatt

Automatisk generert beskrivelse

Torleiv Lye har gitt seg som heiegjeter.

  • Vi må nytte ressursene med de flotte beiteområdene i fjellet. Mer rene og bærekraftige beiteområder skal du lete lenge etter. Vi kan kalle det økologisk sauebeite. Vi følger i fars fotspor, Sven Magnus, og håper neste generasjon vil følge etter oss, sier Hallvard, som synes det er ekstra trist å se gamle støler helt overgrodde.

Basen for jobben blir i hytta ved Flogvasskvæven, der Torleiv Lye holdt til. Nå venter flere kilometer med gjerding. Gjerdepåler er kjørt inn med snøscooter. Nå skal en henge opp gjerder som har ligget nede i vinter på grunn av snøen. Så må en sikre noen «skårfester» (plasser der sauene kan gå seg fast), gjerne med gjerder. Både Hallvard og Ola har høydeskrekk, men med gode klatreseler sammen med tau, håper de at de skal klare dette også. På vestsiden er det mer «stygge plasser» for sauene enn på østsiden.

Et bilde som inneholder person, utendørs, tre, gress

Automatisk generert beskrivelse

Heiegjeter Ola Oftedal, til daglig politibetjent.

  • Vi har hyret inn Roy Omdal fra hytta i Flatstøldalen som kjentmann. Han vil være med oss og vise plasser som vi må være oppmerksomme på, sier Hallvard.

I heiene er det også omkring 15 forsøksgårder som har et avgrenset beiteområde som er inngjerdet, på omkring 100 x 400 meter. Der tas det prøver av beite på forsommeren, for å sjekke om det er problemer med sau, ryper og villrein på samme beite. I de 20 – 30 årene prøvene har pågått, har det ikke medført problemer, ifølge Hallvard.

Et bilde som inneholder kart

Automatisk generert beskrivelse

Jæren Smalalag har 3.444 kvadratkilometer til beitedisposisjon. Over dobbelt så stort som Sirdal kommunes areal på 1.540 kvadratkilometer. Beiteområdet er delt inn i 19 ulike heier. Kartet viser hvordan det er inndelt.

Fjellbeite er en viktig ressurs for sauene. Det gir mye mat de tre måneder beitet foregår og det gjør også at utmarka ikke blir overgrodd. Det er godt samarbeid med grunneierne og 1. september er det jakttid for reinsdyr. Da skal en helst være ferdig med første samling av sauer, før ettersankingen starter.

Hallvard tar med seg sine 550 sauer og lam som han har på gården i Oltedal. Da skal de dette året passe 5.500 dyr totalt. Brødrene er spesielt glad for at det er lite rovdyr i heiene der de skal gjete.

  • Hva med GPS-overvåking ?
  • Det koster mer enn det smaker. Ingen god økonomi med GPS-sendinger, pluss abonnement. Vi følger noen saueflokker på den måten, hvor de er til enhver tid. Nå er det imidlertid nytt utstyr på trappene med nye signaler, men foreløpig er det ikke innført noe nytt.

Hallvard er litt betenkt over at Rosskreppfjorden er så nedtappet. Det kan bety en fare for sauer og lam som kan sette seg fast i den løse massen som kommer til syne i skråningene ned til fjorden. Vannet er ti kilometer langt og de har også en hytte i enden i Solhedlarkvæven, rett nedenfor Urdalsknuten.

  • Vi gleder oss til å ta fatt på jobben og føre tradisjonene med fjellbeite for sauene videre, sier Hallvard og Ola.

Dette året vil de bryte en tradisjon med å ta sauene fra Suleskard til skiljing på Kvæven under Sirdalsdagene. Dette er historie nå. Skiljingen vil nå foregå ved den nye skiljegården ved Håheller.

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, bakke, snø

Automatisk generert beskrivelse

Skiljingen skal foregå like ved fylkesvei 450 ved Håheller.

Brødrene Hallvard og Ola har fått laget en egen logo.