«Alt ble med ett så stille, livet er helt forandret. Døden har banket på vår dør og sorgen har fylt hvert rom.» (Sven Ellingsens salme)
Med stor sorg vil vi skrive minneord. Det er vanskelig å forstå at Sindre ikke er her lengre, MEN det er IKKE vanskelig å finne gode minner og ord om han!
Sindre ble født 29.12.03 og har vokst opp på Oftedal med mamma, far, storebror Finn Ole og lillebror Emil Aleksander. Her hadde han deler av storfamilien rundt seg. På Tonstad var han også ofte hos mormor og morfar, tante, onkel og søskenbarn.
Det er så mange minner fra en trygg og kjærlig heim, en glad oppvekst! Livet i Buveien, med seige steg og store sko; på vei til floren for å hjelpe onkel Sven, på vei til Maria for å leke og ha piknik, på vei med ulike «doninger» som han hadde mekket selv – gjerne ilag med Johannes – i ekte Reodor Felgen-stil. Han hadde alltid et prosjekt på gang. Etterhvert ble det trailsykkel og traktor som han kjøpte av onkel Sven. Så kom bilene. Det står 3 biler igjen i tunet hjemme på Oftedal…
Sindre begynte tidlig å jobbe. Først var han «jobbemann» i sand og jord med lekespader og Bruder-maskiner. Allerede som liten gutt var han med på gårdsarbeid hos onkel. Han var flink med sauene – rolig og omsorgsfull. Fra han var 13 år hadde han selvstendige arbeidsoppgaver. Han hadde hovedansvaret for fjøsstell ca 2 måneder i året vinterstid mens onkel bodde i «Syden». Av og til måtte han stå opp før skoletid for å «ta floren». Det ble arbeid med sauelemming, traktorkjøring, sauesanking, vedlikehold av maskiner og utstyr – alle oppgavene ble utført med behersket ro og kontroll.
Vedhogst på heia med far, brødre, søskenbarn og onkel Tore var en tradisjon i mange år.
Fra 15-16 års alderen arbeidet han i onkel sitt firma «Tveit og Tjomlid Maskin AS», etter skoletid og i ferier. Han tilegnet seg raskt kunnskap og deltok i mange ulike arbeidsoperasjoner. Sindre kjørte gravemaskin, dumper og traktor. Han deltok under hele byggingen av Liemyr kraftverk 2018/2019.
Arbeidsoppdrag ble utført selvstendig, han var svært pålitelig og tok eventuelle utfordringer på strak arm.
Siste året var han lærling på AMV, han skulle bli industrimekaniker. Han var dyktig og svært godt likt. Det neste året skulle bli så fint når Yngve og Johannes også skulle begynne som lærlinger der, trekløver.
Sindre var en livsnyter av ypperste kvalitet! Han «jobbet på» og kjøpte det han hadde spart til og gjorde det han ville.
Denne sommeren bød på ungdommelig glede og livsutfoldelse sammen med familie og den fine vennegjengen. Det ble ferietur for guttegjengen til Danmark med sol, sjø og livsglede.
Og Sindre organiserte tur til Kjerag med overnatting i bilene. Solen skinte på disse unge mennene…
Kjære Sindre:
Du var en så inderlig kjær sønn. En morsom, irriterende, tøff og trygg bror for Emil Aleksander og Finn Ole. Du hadde verdens herligste latter (som din mamma) og verdens rareste humor (som din far).
Du var en viktig del av søskenbarnflokken, et stort forbilde! Vi andre elsket deg også – som en sønn.
Du etterlater deg hele storfamilien, slekt og venner i bunnløs sorg.
Takk for alle gledene, du plantet gull i våre hjerter. Med takk for alt du var for oss. Vi ses igjen.
Søskenbarna, onklene, tantene og fastene på Oftedal
