Ståle Kyllingstad har nå søkt Sirdal kommune om konsesjon for å overdra et jaktterreng fra Scanfarm AS, som er naboeiendommen til Kyllingstads private eiendom, til Ståle Kyllingstad privat. Dermed vil Kyllingstad privat eie 55.835 dekar. Eiendommene ligger nord i Sirdal, på østsiden av Svartevatnet og den kjente Svartevassdammen.
Kyllingstad kjøpte og fikk konsesjon for kjøpet av gnr. 2 bnr. 4 i 2008. Dette er en eiendom på 26.723 dekar.
Scanfarm AS (eid av Kyllingstad) kjøpte i 2018 naboeiendommen, gnr. 2 bnr. 2, på til sammen 29.112 dekar. Nå vil Kyllingstad overdra denne eiendommen til privat eie og betale en kjøpesum på 12.825.000 kroner.
Bakgrunn
Eiendommen er en ren utmarkseiendom uten registrert jordbruksareal eller produktiv skog. I gårdskartet er eiendommen på 29 112 dekar, hvorav størstedelen av arealet er registrert som skrinn fastmark (27 485 da). Av bebyggelse er det jaktkoie og en fritidsbolig.
Ifølge oversendelsesbrev fra Deloitte Advokatfirma AS gjelder det overføring av eierskap fra aksjeselskap til eierskap på personlig rettighetshavers hånd. Aksjeselskapet som i dag er oppført som eier fikk konsesjon i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø 15.05.2018 med følgende vedtak:
Sirdal kommune gir, Scanfarm AS, konsesjon på erverv av gnr. 2, bnr. 2 i Sirdal, som omsøkt jf. Konsesjonsloven §§ 1 og 2. Konsesjon gis på vilkår.
Vilkår:
Det skal ikke iverksettes tiltak i strid med overordna plan eller nasjonale regelverk somfølger av bestemmelser i kommunedelplan Sirdal nord eller de til enhver tid gjeldende regler som omfatter eiendommen.
Arealene skal ikke forhindre beitende husdyr.
I søknaden beskrives eiendommens bruk i dag som «jaktterreng».
Naturbasen: Hele eiendommen inngår i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane
Landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Leveområde/beiteområde for rein (nasjonalt villreinområde)
Kulturminner: En del kulturminner hovedsakelig Hellere og driftelege samt en gammel rideveg.
Planstatus: LNFR-område – båndleggingsområde etter Naturmangfoldloven. Fritidsboligen er avmerket med planstatus spredt fritidsbolig (SF).: LNFR-område – båndleggingsområde etter Naturmangfoldloven. Fritidsboligen er avmerket med planstatus spredt fritidsbolig (SF).
Foto: Kyllingstads eiendom strekker seg fra Dyngjane, videre over Holmevasshei og på østsiden av Svartevatnet.
Vurdering
Utgangspunktet for vurderingen fremgår på følgende vis i rundskriv M-1/2021:
Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet.
Dette formålet skal vurderes opp mot hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. formålet i konsesjonsloven § 1 … Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke beror på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå.
Til det siste, og grunnleggende for vurderingen, gjelder følgende rundskriv M-1/2021:
Begrepet «mest gagnlige” for samfunnet innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsningen, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har.
Sentralt i denne saken er at det i 2018 ble gitt konsesjon til et aksjeselskap. For landbrukseiendommer er normalt ikke dette en ønsket eierform og innvilgelse av konsesjon vil i denne type tilfeller fort stride mot konsesjonslovens formål i § 1. I tillegg går denne problemstillingen utledet frem av konsesjonslovens § 9 3.ledd, hvor det i rundskriv M- 1/2021blant annet vises til at det kun bør åpnes for innvilgelse av konsesjon til selskaper med begrenset ansvar i enkelte spesielle tilfeller hvor denne eierformen eventuelt gir fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer (jf. rundskriv M-1/2021).
Uansett om dette eventuelt er en landbrukseiendom i tradisjonell forstand eller ikke, og også i tilfeller om formålet med ervervet ikke er knyttet til landbruk, så er ikke dette til hinder for at momentene i § 9 uansett kan være relevante, inkludert § 9 3.ledd (jf. rundskriv M/12021 s.22). Ikke minst relevant når dette er en så vidt stor eiendom, og også med betydelige relevante samfunnsinteresser knyttet til seg, både natur- og landbruksinteresser, sistnevnte i form av viktig utmarksbeite. Jamfør blant annet følgende fra rundskriv M-1/2021 (s.28).
Dersom et selskap med begrenset ansvar erverver landbrukseiendom, vil senere overdragelse av f.eks. aksjer i selskapet eller hele selskapet ikke utløse konsesjonsplikt. Eiendommen kan da reelt sett bli overdratt videre uten offentlig kontroll.
Prinsipielt handler dette om hvem som skal være reelle eiere av store utmarks- og heiområder i Norge. Denne type eiendommer kan ha betydelige samfunnsinteresser knyttet til seg, ikke minst innen landbruk, men også for hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser (jf. konsesjonsloven § 1).
Eierforholdet er åpenbart relevant i denne type saker. I akkurat dette tilfelle er det imidlertid motsatt, eierforholdet overføres fra et aksjeselskap til personlig eierforhold, utledet nettopp i tråd med slike eierforhold som normalt vurderes som mest gagnlige for samfunnet (jf. konsesjonslovens § 1 1.ledd).
Det er betydelige samfunnsinteresser knyttet til eiendommen, ikke minst både som nasjonalt
villreinområde, landskapsvernområde og med landbruksinteresser i form av området som viktig utmarksbeiteområde. Personlig eierskap i ene eie gjør det generelt også ofte enklere å få til en fornuftig forvaltning av slike eiendommer, tradisjonelt vurdert som en stabil og rasjonell eierform.
Når det gjelder bosettingshensyn (jf. konsesjonslovens § 11 2.ledd) er vurderingen at det gjelder en ren hei-/utmarkseiendom i landskapsvernområde hvor eierforholdet overføres fra et aksjeselskap til personlig eierforhold, spørsmål om boplikt er ikke relevant i saken. Det er ellers ikke jordbruksareal på eiendommen og det foretas dermed heller ikke priskontroll.
Konklusjon
Det er positivt at eierforholdet gjennom innvilgelse av konsesjon overføres fra et aksjeselskap til personlig eierforhold, hvor eiendommen blir eid av en fysisk person. Basert på dette, og de faktiske alternative muligheter som i realiteten foreligger, innstilles det på innvilgelse av konsesjon som omsøkt, dog med vilkår som understreker grunnleggende samfunnsinteresser, knyttet til eiendommen, og som er en videreføring av vilkår fra konsesjonssaken i 2018 basert på søknadens opplysninger om samme bruk av eiendommen som før.
Det er funnet lite grunnlag for alternative forslag til vedtak, utover innvilgelse av konsesjonsom omsøkt og uten vilkår, skriver Sverre Thele ved landbrukskontoret i Sirdal. Saken kommer opp i utvalg for teknikk, landbruk og miljø.
